Fra Spillhaug til Tørrmo'n - og rundt...

Spelhaug-runden

7,2 km

---

I dag hadde jeg faktisk ingen planer om å gå tur, noen må ta litt husets tjenester også, men da solen skinte fra blå himmel ble fristelsen rett og slett for stor. Innen jeg hadde kommet meg ut døra, hadde det selvsagt skyet over igjen, men da var schæfer'n mer enn klar så det var uaktuellt og ombestemme seg. Bikkja vet godt forskjell på når jeg skal ut på tur, og når jeg skal ut på andre ting og han ikke skal være med. Nå sto han å stresset i gangen, så det var bare å knyte på seg skoa :)

Da turen ble til litt på impuls, så hadde jeg heller ingen planer for hvor jeg skulle gå. Bikkja ble kastet i bilen, og vi satte kursen ut på Kompveien i retning Bjørkelangen. Tenkte som så at inspirasjonen kom nok mens jeg kjørte, hehe. Jeg hadde sånn halvveis bestemt meg for å gå fra Bjørkelangen til Setten, da jeg plutselig fikk ett innfall; Spillhaug! Der visste jeg om en runde jeg ennå ikke hadde gått.... utrolig men sant :)

Jeg kastet bilen ut i avkjøringa til Lierfoss i siste sekund, og konstanterte lettet at jeg ikke hadde noen bak meg (det sjekket jeg først etter at jeg hadde svingt av selvsagt), i så fall hadde de vel fått dagens oppvåkning vil jeg tro... Ny kurs ble satt: Spillhaug Gjenvinningsstasjon!

Jeg valgte å parkere på utsiden av gjenvinningsstasjonen. Da dette er en runde-tur, spiller det jo ingen rolle hvor på turen man parkerer, men det er god plass der, og bilen står ikke til hinder for øvrig trafikk. Dessuten er stasjonen stengt på fredager, så det er minimalt med trafikk.

Fallet Søndre

Turen må selvsagt gå's "med klokka", ellers går e gæli... I mitt hode (!). Derfor satte vi av sted i friske fraspark, nedover veien mot Møller'n og avkjøringa til Melby og Fallet. Der tok vi inn til høyre.

Etter å ha passert ett par-tre gårder, med mer høner og bikkjer enn folk, kommer vi inn i mer "skoglige" trakter. Eller det var det en gang, nå er mesteparten av skogen blitt til tømmer, og de nakne hogstflatene står igjen.

Etter å ha bikka toppen, fortsetter det bratt ned i en liten dal. I bunnen der renner Bjønnebekken. Ett litt trolsk og mørkt sted, sikkert bjørn også....,hehe. Hvis man her tar kjerreveien som følger bekken østover, kommer man ned til ett lite vann, Damneset. Vi derimot følger grusveien opp igjen fra bekkedypet.

Fritz vurderer bademulighetene

Etterhvert blir grusveien vi går på, mer og mer erstattet med sand, og de høye furuleggene dominerer landskapet. Vi er på Tørrmo'n.

Makro-test, #nokia #lumia1020

Opprinnelig var planen å følge grusveien forbi sandtaket, også ta til høyre i neste kryss, men overforsvømmelse i veien, med fare for gjørmebad, satte en effektiv stopper for den ideen. Det er jo ganske flatt og åpent på Tørrmo'n, så jeg tok derfor bare en rask høyresving og krysset gjennom terrenget på første og beste tømmersti.

Vel over på andre siden, traff jeg på grusveien som skulle ta meg tilbake i retning mot Spilhaug.

Etter ca 4-500m langs denne grusveien kommer man frem til en åpen plass. Oppsætra. Her går det en kjerrevei inn til høyre. Den følger vi ca 1 km gjennom skogen til vi ender opp på gården Moen.

Jeg visste ved å se på kartet at kjerreveien ville ta meg ned til gården, men jeg ble allikevel litt usikker da jeg endte opp rett i låveveggen. Det ikke fritt for at jeg føler meg som en inntrenger når jeg ender opp på noens gårdsplass. Jeg vil jo helst unngå det, men i dette tilfelle kom det litt brått på meg. 

Jeg forsøkte å gå nedover jordet, for å se om jeg kunne komme meg rundt gården, men etter å ha studert litt på gps'n slo jeg det fra meg. Jeg gikk opp igjen til gården, og gikk raskt gjennom gårdstunet og ned på veien. Hvor populært det er å ha fremmede traskende rett på utsiden av kjøkkenvinduet vites ikke, det var ingen å se denne dagen...

Morttjennet kan skimtes midt i bildet

Vel nede på veien igjen, var det bare å følge denne de siste par kilometerne tilbake mot Spillhaug.

Egentlig en fin runde, med mye skog og åpne landskap. Selv om mye av turen foregår på grusvei som er åpen for trafikk, er det vel mest kjøring til eiendommene. Jeg møtte ingen, hverken biler eller folk. Hvis man går denne runden med hunden løs, bør man være obs på løse kaniner, høner og hester. Masse hestetråkk i veien vitner om at runden brukes av ryttere.

Legger da selvsagt ut sporloggen: