Fjell og sjø i Bjørkelangen

Grensehuken i Festningsåsen

6 km

---

Det høres jo unektelig ganske flott ut at man kan gå en 6 kilometers runde i Bjørkelangen, som tar deg over fjell og ned til sjøen. Det er faktisk tilfelle. Hvis man strekker begrepet fjell litegrann da. Fjell trenger ikke være luftige topper på 2000 m +. Får du følelsen av å stå høyt oppe, med vid utsikt... kan man da kalle det ett fjell? En knaus kanskje, eller en ås...

Oppe på høydedraget mellom Djupedalen og Langsjøen ligger det en gapahuk. Grensehuken. Det er en kjempe fin plass med benker, grill og en fantastisk utsikt over Bjørkelangen. Det står en bålpanne der, og rundt bålet er det satt opp stokker til å sitte på. Det meste er signert Kjelle videregående skole.

Grensehuken er beliggende bare 1,5 km fra bommen ved Bråten, og brukes blant annet av barnehager. Gapahuken ligger lett tilgjengelig, det er fine flislagte stier hele veien. Med flislagt, så mener jeg strøflis altså... ikke keramiske, hehe. Det står skilt om at det er Ridestier, så sjansen for å møte en hest eller to er vel absolutt til stede. Men ved å være litt observant når man går der, og kanskje holde de mest ulydige bikkjene i bånd, skulle det vel ikke være noe problem å ferdes på de samme stiene. Jeg har gått der flere ganger, og selv om jeg ser mye fersk hestemøkk, så har jeg fortsatt til gode å treffe på hesten.

Jeg parkerer bilen ved bommen på Bråten, og følger stien over demningen. Da jeg kommer ut på grusveien, følger jeg denne i ett par hundre meter før jeg tar stien som går brått inn til venstre. Der er det satt opp en liten bru, så det blir litt lettere å krysse bekken som renner forbi. Stien tar oss inn på ridestien, da vi er nesten på toppen. Da er det bare å følge den flislagte traseen rett oppover i terrenget, ca 300m, så er man fremme ved gapahuken.

Utsikt over Bjørkelangen fra Grensehuken

Etter en obligatorisk pause, hvor man nyter utsikten, kan man selvsagt snu, og gå ned samme vei som man kom. Jeg derimot velger å forlate fjellet, og sette kursen mot sjøen. Langsjøen altså.

Fra gapahuken fortsetter ridestien nedover i terrenget på andre siden. Her er det satt opp flere arkitekttegnede fuglekasser, i lekkert design, som innbyr til innflytning av forskjellige fjærkledde.

Ridestien ender opp på en ny grusvei. Her tar vi til venstre igjen, og følger denne helt til enden. Her overtar stien som leder rett opp til sjøen. Store Langsjø for å være eksakt :) Plassen her i Sauevika er som skapt for pause i solhellinga, med utsyn over vannet.

For å komme tilbake til bilen må vi gå 200m tilbake på stien vi kom på, for så å velge til høyre i stikrysset. Da kommer man inn på stien som går rundt Langsjø. Herfra er det bare drøye 1 km før vi er tilbake på den grusveien vi startet turen på. Vanligvis når jeg går i dette området, velger jeg å gå den umerkede stien som går langs vannet mot demningen. Denne gangen velger jeg den gulmerkede. Her er det bratt ned mot demningen, så vær obs! Stien er godt merket...

Der var vi straks i mål med dagen lille utflukt. God tur!

Rundt Langvannet

Langvannet-runden

6,5 km

---

Publisert mars 2014

"Har du gått rundt Langvannet?" fikk jeg spørsmål om for noen uker siden. Jada, svarer jeg, og tenker Store Langsjøen... Hehe, ikke så lett for en stakkars innflytter å holde styr på alle disse vannene. Langvannet. Langevannet. Langsjøen. Dessuten heter jo mange av vannene det samme. Morttjennet for eksempel... finnes ihvertfall fire vann som heter det bare i Aurskog området. Kanskje flere også. Eller Abbortjern. Dårlig fantasi eller...?

Da tabben gikk opp for meg, fant jeg ut at da måtte jeg virkelig gjøre som jeg sa jeg allerede hadde gjort... :) Gå rundt Langvannet.

Grusvei den første kilometeren

Langvannet-runden kan vel best sammenlignes med Tævsjø-runden for oss i Aurskog. Det er vel den mest benyttede turløypa for alle som bor i Bjørkelangen. Sikkert andre steder også. Skal du gå rundt Tævsjøen, blir det fort 12km +, noe som kan bli i lengste laget for mange. Langvannet-runden er bare på 6,5 km. Det er overkommelig.

Jeg valgte å kjøre opp forbi Dalhauglia skianlegg, og parkere ved bommen til Stigenveien. Mange mosjonister og turgåere følger lysløypa fra helt nede ved Bjørkelangen videregående skole.

Tydelig sti gjennom skogen

Fra bommen følger vi grusveien en drøy kilometer, før vi tar av på merket sti. Herifra går vi på sti hele veien rundt, til vi ender opp ved Stigrundtjenn og igjen er på grusveien. Kort fortalt, hehe.

Jeg lar bildene fortelle resten...

Mye gjørme etter tømmerkjøring

Her kan man dokumentere at man har vært her

Vakkert på sti ned mot Langvannet

Skummelt for en tøff schæfer å krysse demningen

Kevin og Fritz i (på) Langvannet

Langvannet

Vårsol og is på vannet

På sti langs vannet

Mye rotvelt etter stri vind 

Vakkert og grønt, selv før løvsprett

Stigrundtjern

Rundtur på Eksismoa

Liten runde på Eksismoa

3,6 km

---

Området rundt Grasmoa er egentlig ett veldig flott turterreng. Det er åpent, med mye høye furuer, og lite undervegetasjon. Turstiene er i god stand, og blir flittig brukt av både ridende ryttere til hest, så vel som joggere og turgåere. Mest vanlig er kanskje å ta turen opp over Bukkåsen (den turen kan du lese om her), men man kan også gå en runde nede på selve moa, som jeg skal gjøre i dag.

Jeg parkerer bilen som vanlig på utsiden av bommen ved veien som leder opp til Eksismoa motorbane. Rett på innsiden av bommen begynner stien på høyre side av veien.

Ikke det aller beste turvær i dag, må jeg bare påpeke. Kanskje fordi det er bursdagen min... Men samme det, finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær, har jeg hørt. Og klærne mine er det ingenting i veien med, hehe. Skal litt mer til enn litt regn før jeg holder meg innendørs.

Turen begynner på sti gjennom tett skog, frem til krysset der stien til Bukkåsen tar av til høyre. Vi fortsetter rett frem, og kommer snart ut på moa med sine karakteristiske furuer og moserabber. Her går det stier på kryss og tvers gjennom hele landskapet. Ønsker man å gå den runden jeg har gått, vil jeg anbefale å laste ned gpx-fila til en gps, for det er nesten umulig å forklare hvilken vei jeg tar i sti-kaoset. Vil man allikevel forsøke seg uten gps, så er det forsåvidt ingen fare for at man går seg bort. Området er relativt lite og oversiktelig. Holder man seg til "den smale sti" ender det nok godt... hehe....

Etter ca 1,6 km har jeg kommet opp til Svartputten, og kan sette meg ned for en velfortjent pause. Her er det også en bok man kan skrive seg inn i hvis man vil dokumentere at man har vært her.

Været er ikke så hyggelig at jeg bevilger meg mer enn noen minutters pause. Stivalget fra Svartputten er mange, men jeg velger den som går vestover. Det er også den som er bredest. Etter ca 1 km er man nede på grusveien, og kan følge denne tilbake til bilen.

Sporloggen legges ved for den som er interessert. Hvis du klikker på logo for "Lommekjent.no" kommer du til siden der gpx fila ligger. Der kan den også lastes ned for den som vil. Fungerer bare for Garmin enheter tror jeg.

Tur til Bukkåsen

Runde rundt Langfallåsen og Eksismoa

5,9 km

---

Fridag, og jeg våknet til grått vær med tykk tåke og 2 minusgrader.
I dag hadde jeg store planer om å komme skikkelig i gang med juleforberedelsene. Julepynten skulle fram, vinduene trengte en vask, jeg skulle pynte pepperkaker, drikke gløgg, steke krumkaker, fyre i ovnen... ja, dagen var egentlig fullbooket kan du si...

Kl 10 skjedde det plutselig noe ute - ett merkelig lys ga hele området ett gult skjær.... så brøyt sola gjennom tåka ;) Glemt var da julegardiner og vindusvasken, jeg kastet fra meg vaskekluten, nå skulle vi ut på tur, hehe

Eidsdammen kan skimtes mellom trærne

Selvsagt hadde jeg ikke helt fortrengt alle gjøremålene på lista mi, men jeg tenkte at Fritz og jeg hadde sikkert godt av litt frisk luft før vi fortsatt i julestemning, dessuten var det jo nesten en måned igjen til jul - god tid...!. Derfor vurderte jeg det dit henn at Eksismoa og Bukkåsen var ett godt turvalg i dag. Ikke spesielt langt, det ville ikke ta hele dagen, pluss at jeg manglet sporlogg fra den turen. Flere gode grunner med andre ord.

Hvis du sitter igjen med følelsen av at jeg forsøker å overbevise meg selv hvor lurt det var å gå på tur i dag, istedenfor å lempe julepynt og vaske vinduer.... så har du helt rett, hehe.

Jeg velger å starte turen ved bommen inn til Eksismoa. Der parkerer jeg bilen, og går stien som begynner umiddelbart etter bom-passering. Stien gjør en stor sving ett lite stykke opp i Langfallåsen, før den går ned mot hovedveien igjen. Jeg vet flere som går denne runden over Bukkåsen velger å parkere her isteden.

Litjenn

Litjenn

Stien fortsetter nå oppover i åsen. Her er det bratt, og slitsomt. Belønningen er når du kommer opp mot Litjenn flater terrenget seg ut, og blir åpent og vakkert. Stien går langs tjernet ett lite stykke. En siste bratt bakke tar deg til toppen, og Bukkåsen er nådd. Her kan man skrive seg inn i boka for å dokumentere bragden :)

Bukkåsen

Vi fortsetter på stien som tar oss ned fra Langfallåsen igjen. Like bratt som det var opp til toppen, like bratt er det ned igjen mot Eksismoa motorpark på Grasmoa.

Stien møter crossløypa, ses her på høyre side

Eksismoa motorpark

Når man kommer ned til Eksismoa, kan det være litt kronglete å finne stien i det virrvarret av merkebånd, løypetraseer, gjerder og stengsler som kjennetegner motorparken. Men har man først fått kommet seg forbi banene, så fortsetter stien inn i skogen på andre siden av anlegget.

Man bør være forsiktig med å gå i kjørebanene, og heller benytte de merkede gangstiene - man vet aldri når det kan komme en villstyring. Riktignok er de fleste kjøretøyene her utstyrt med Fuel-to-Noise- konverter... så man er vel rimelig tunghørt hvis man ikke hører når det er aktivitet på banen, hehe...

Turbok ved Svartputten

Har man kommet seg hel forbi motorparken, og fortsatt på stien, så kommer man etter 4-500m fram til ett nytt lite vann, Svartputten. Her er det en ny bok man kan skrive seg inn i, samt en benk så man kan ta en liten pust i bakken...

Herfra velger jeg den stien som går nesten 45 grader fra den jeg kom på. Terrenget her er åpent og oversiktelig, stien er tydelig og lett å se. Etter nye 5-600meter kommer man ned til det som på kartet heter Eksismoa. Ett flatt område med høye rette furuer.

Stinettet her går i alle retninger, dog de fleste ender opp i Eidslia eller Eidsverket på ett eller annet tidspunkt. For å ta samme sti som meg må man nesten bare studere sporloggen. Det er umulig å forklare :) Man kan også velge å gå ned til grusveien som går gjennom dette området, og følge den ned til bommen.

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre, å benytte stier istedenfor vei. Men etter en stund ender også denne stien i grusveien. Da følger jeg denne tilbake til bilen.

Sporloggen: