Fjell og sjø i Bjørkelangen

Grensehuken i Festningsåsen

6 km

---

Det høres jo unektelig ganske flott ut at man kan gå en 6 kilometers runde i Bjørkelangen, som tar deg over fjell og ned til sjøen. Det er faktisk tilfelle. Hvis man strekker begrepet fjell litegrann da. Fjell trenger ikke være luftige topper på 2000 m +. Får du følelsen av å stå høyt oppe, med vid utsikt... kan man da kalle det ett fjell? En knaus kanskje, eller en ås...

Oppe på høydedraget mellom Djupedalen og Langsjøen ligger det en gapahuk. Grensehuken. Det er en kjempe fin plass med benker, grill og en fantastisk utsikt over Bjørkelangen. Det står en bålpanne der, og rundt bålet er det satt opp stokker til å sitte på. Det meste er signert Kjelle videregående skole.

Grensehuken er beliggende bare 1,5 km fra bommen ved Bråten, og brukes blant annet av barnehager. Gapahuken ligger lett tilgjengelig, det er fine flislagte stier hele veien. Med flislagt, så mener jeg strøflis altså... ikke keramiske, hehe. Det står skilt om at det er Ridestier, så sjansen for å møte en hest eller to er vel absolutt til stede. Men ved å være litt observant når man går der, og kanskje holde de mest ulydige bikkjene i bånd, skulle det vel ikke være noe problem å ferdes på de samme stiene. Jeg har gått der flere ganger, og selv om jeg ser mye fersk hestemøkk, så har jeg fortsatt til gode å treffe på hesten.

Jeg parkerer bilen ved bommen på Bråten, og følger stien over demningen. Da jeg kommer ut på grusveien, følger jeg denne i ett par hundre meter før jeg tar stien som går brått inn til venstre. Der er det satt opp en liten bru, så det blir litt lettere å krysse bekken som renner forbi. Stien tar oss inn på ridestien, da vi er nesten på toppen. Da er det bare å følge den flislagte traseen rett oppover i terrenget, ca 300m, så er man fremme ved gapahuken.

Utsikt over Bjørkelangen fra Grensehuken

Etter en obligatorisk pause, hvor man nyter utsikten, kan man selvsagt snu, og gå ned samme vei som man kom. Jeg derimot velger å forlate fjellet, og sette kursen mot sjøen. Langsjøen altså.

Fra gapahuken fortsetter ridestien nedover i terrenget på andre siden. Her er det satt opp flere arkitekttegnede fuglekasser, i lekkert design, som innbyr til innflytning av forskjellige fjærkledde.

Ridestien ender opp på en ny grusvei. Her tar vi til venstre igjen, og følger denne helt til enden. Her overtar stien som leder rett opp til sjøen. Store Langsjø for å være eksakt :) Plassen her i Sauevika er som skapt for pause i solhellinga, med utsyn over vannet.

For å komme tilbake til bilen må vi gå 200m tilbake på stien vi kom på, for så å velge til høyre i stikrysset. Da kommer man inn på stien som går rundt Langsjø. Herfra er det bare drøye 1 km før vi er tilbake på den grusveien vi startet turen på. Vanligvis når jeg går i dette området, velger jeg å gå den umerkede stien som går langs vannet mot demningen. Denne gangen velger jeg den gulmerkede. Her er det bratt ned mot demningen, så vær obs! Stien er godt merket...

Der var vi straks i mål med dagen lille utflukt. God tur!