Badetur til Svarttjenn

Jepp, da var vi i gang igjen.

Mye har skjedd siden forrige innlegg, men nå kan jeg si at vi er tilbake på riktig kurs igjen håper jeg, hehe. En av de bedre tingene som har skjedd er Plysj. Min vakre "lille" alaskan malamute. 10 måneder gammel nå snart. Nytt tilskudd i familien, og definitivt en ny turkompis.

Jeg har byttet jobb, hus og samboer, og er nå gubbefri igjen - i tillegg til husløs, men vi får være optimistiske å tenke som så at det ordner seg sikkert.

For bare noen få dager siden fikk jeg beskjed om at jeg var verdiløs. Ubrukelig som samboer, kjærring, kone, kjæreste... Jeg "levde ikke opp til forventningene". Hmmm, hva svarer man til slikt? Heldigvis er jeg født med en sterk psyke, og en solid dose selvironi, så nå som sjokket er på vei til å legge seg, klarer jeg å riste oppgitt på hode å tenke: Your loss baby!

Nå skal det også sies at dette er ikke første gangen jeg får passet påskrevet for å si det slik, hehe. På de 5 mnd vi har bodd sammen så har jeg vel fått reisepass i sinne 5-6 ganger før. Etterfulgt av unnskyldninger og lovnader om å prate sammen neste gang. Tja, egentlig er jeg vel bare veldig treg i oppfattelsen som ikke har skjønt tegninga før, men man vil jo gjerne at det skal fungere, og velger å tro at det faktsk gjør det også. Så feil kan man ta, hehe. Han kom meg i forkjøpet gitt. Irriterende å være den som blir kastet ut, fremfor å gå av egen fri vilje. Så nå står jeg her da; to bikkjer, en sønn, og ikke noe sted å bo. Så hvis noen vet om ett ledig hus til leie, så gi gjerne en lyd :)

Hva er beste medisin når realitetene truer med å kvele en? Ut på tur selvsagt :)

Varmen har kommet til Aurskog, det er sikkert å visst. Svetten siler, og man kan liksom ikke få nok luft. Hvordan har bikkjene det da? I pelskåpe. Men klage er ikke lov, endelig har finværet kommet. Om ikke for å bli, men hva gjør det. Det handler om å gripe anledningen. Badetur!

Både fordi jeg var på jobb til seine ettermiddagen, og fordi det er for varmt å slepe bikkjene ut i bilen når gradestokken viser 41C - i skyggen-, så kom vi oss ikke avgårde før klokken hadde passert 1930. Bikkjene ble stablet i bilen - med litt kraftig overtalelse (les: tvang), Plysj er ikke spesielt glad i bilturer, så han protesterte villt. Noe som kan være en utfordring når du må løfte en malamute hannhund som stritter i mot for harde livet. Når han innser at slaget er tapt, så gir han plutselig opp, så både han og jeg tumler inn i buret. Festlige klumpen. Fritz står overbærende på utsiden og bivåner opptrinnet. Når Plysj er behørig parkert i bur, så hopper schæfer'n elegant inn i bilen og vi er endelig klare for utflukt.

Badetur med bikkjer betyr for meg, at man unngår de mest besøkte badeplassene. Det er liksom ikke nødvendig å erte på seg folk heller :) Opp gjennom årene har jeg funnet endel steder som er fine plasser å vanne hunder, og som allikevel ikke er fire timers gange unna. Ofte vil man jo bare ha en kort kveldstur, hvor hundene kan duppe seg. Svarttjenn er en av de. Vannet ligger 2,5 km inn fra Søndre Mangen vei, og det er grusvei helt inn. Jeg parkerte ved Jomfrubakken, og fulgte det som nå heter Dalfossveien inn til vannet.

Vel fremme fikk bikkjene en dupp, dvs Fritz bader, og Plysj ser på, hehe. Han har nok veldig lyst han også, og han var så ivrig at han nesten falt uti ved ett par anledninger. Plutselig en dag så tør han nok. Etter en halvtimes hopping, spruting, risting og mygg/knott angrep, så sa jeg meg fornøyd, og vi returnerte til bilen. Da var klokken blitt 2200 allerede, det er deilig med lange, lyse sommerkvelder.