Tam villmark: Rundtur i Jotunheimen

Gjendebu - Memurubu over Bukkelægeret

11,5 km, 4 timer

Gjendebu ligger flott til i vestenden av Gjende, midt i hjertet av Jotunheimen. Den er DNTs eldste turisthytte, bygd i 1871. Siden har hytta vært utvidet og ombygd mange ganger, og den har i dag moderne fasiliteter. Gjendebu eies av DNT Oslo og Omegn og har 119 senger.

I dag har dagen kommet hvor høydeskrekken min skal utfordres. Etter alt jeg har hørt, kalles Bukkelægeret lillebror til Besseggen, men skal være mye brattere. Faktisk så er turen opp Bukkelægeret Jotunheimens bratteste merkede rute! Ikke fritt for at det kiler litt i magen ved tanken...

Turen fra Gjendebu til Memurubu, over Bukkelægeret, er satt til å ta 5 timer uten pauser. Jeg håper vi holder oss innafor det, selv om vi har jo ikke dårlig tid på noen måte.

Stien begynner lett langs vannet. Faktisk så lenge at sønnen min begynner å lure på når det skal begynne å gå oppover. Han ser framtil det - jeg gjør det ikke, hehe. Så for meg kan vi gjerne fortsette å rusle tur langs vannet :)

Traktorene i Jotunheimen har torvtak selvsagt

Etter drøye 2 km blir det bråstopp, og stien gjør en 90 graders sving. Her begynner oppstigningen. Og da går det ikke sånn forsiktig oppover til å begynne med. Nei, her går det rett opp i fjellsiden med en gang. Det tar ikke mange minuttene før jeg føler at jeg må lene meg litt ekstra innover, og hendene griper automatisk etter trær og utstikkende steiner. Oppover går det, ingen tvil om det, 300 høydemeter ganske så rett opp faktisk. Flere utsatte steder underveis var det boltet fast kjetting i fjellveggen. Denne var god å ha .

En dame fra Oslo sliter foran meg opp Bukkelægeret

Jeg snirklet meg oppover i sakte fart, en meter av gangen, mens fingrene klorte desperat etter noe å holde seg fast i. Når det begynte å skorte på trær og annet, var vandrestaven min, Stilken Kjeppulf god å ha. Selv om det sikkert var en falsk trygghet, så klamret jeg meg til den som om det gjalt livet.

Den bratte dalsiden kan by på ett enestående blomsterflor, står det å lese i boka "På tur i Jotunheimen". Etter sigende skal det være funnet over 700 forskjellige planter i dette området. Jeg må innrømme at jeg husker ikke at jeg så en eneste en...

Bratt, 200m ned til Gjende

Endelig var toppen nådd, og en velfortjent hvil var på sin plass. Jeg kunne endelig puste ut. Heretter var det bare koseturen fram til nedstigningen mot Memurubu.

Utsikt tilbake mot Gjendebu

Memurubu kan skimtes langt der nede

Terrenget bukter seg opp og ned etter hvert som man går over de mange tindene langs Memurutunga; Lågtinden, Grunnetinden, Sjugurdtinden... Sjugurdtinden er siste topp før nedstigningen, og utsikten fra toppen er helt fantastisk! Du ser hele Gjende, som er 20 km lang. Memurubu ligger som en liten prikk langt der nede. Noe som minner meg på at vi faktisk skal gå ned dit.

På Memurutunga

Nedstigningen er bratt, steinete og slynger seg frem-og-tilbake i fjellsiden. Nok en gang får knærne mine kjørt seg skikkelig. Men ned kommer vi - det gjør man jo alltids på mer eller mindre elegant vis, hehe. Vi krysser elva Muru på solid bro, og kan fornøyd spasere inn på tunet, etter ganske nøyaktig 4 timer gangtid...

Det er forøvrig Muru som gir Gjende sin karakteristiske grønne farge. Elva er 10 km lang, og har sitt utspring ved Austre Memurubrean. Derfra tar den med seg store mengder morenemasse og leirepartikler fra isbreen. Disse partiklene reflekteres i lyset, og gjør Gjende grønn.