Rundtur i Jotunheimen - del 4

Leirvassbu - Gjendebu

19,5 km, 5 timer

---

Det var Emanuel Mohn – en av norsk fjellsports største profiler og en av grunnleggerne av Den Norske Turistforening ( DNT ) som i 1873 tok til orde for å bygge den første ”Leervassboden”. Han skrev henrykt en artikkel i DNTs årbok ” Leirvatnet kan betragtes som knutepunktet for ikke færre enn fire jotundale, som alle har de interessanteste fjellpartier at fremvise….”. DNT bevilget penger og avtale ble inngått med gårdbruker Thorstein Sulheim i Lom, og året etter sto ei steinbu med fire senger og nødvendigt kjøkkenutstyr klar.

Noen år senere begynte familien Amund Elvesæter og kona Anne (født Sulheim) å ta imot gjester på setra si i Sletthamn noen kilometer lenger ned i Leirdalen. Leervassboden forfallt.

I 1903 ble Elvesæters seter ødelagt av et snøskred. Familien besluttet da å bygge en turisthytte ved Leirvatnet. Også denne gang tro DNT støttende til med et bidrag, og i 1906 sto en hytte med sengeplass til 19 personer, Leirvassbu , klar. Bidraget på kr. 1000,- fra DNT ble senere tilbakebetalt av Elvesæter.

Fra 1916 var Leirvassbu åpen for regulær trafikk i påsken. I slutten av tyveårene var tallet på gjestesenger økt til 30.
I 1958 ble nok en stor utbygging gjennomført og sengetallet økte til 100, og igjen i 1975 økt til 200. Hytta er i privat eie, men gir DNT rabatt på de dyrere rommene.

En av de store fordelene med Leirvassbu, må nok sies å være dusjene. Når man går seg svett i fjellheimen, er dusjemulighetene høyt verdsatt. På Spiterstulen var varmtvannsberederen defekt, så det var kun kaldt vann i dusjen.Og da snakker vi KALDT! Ikke noe for meg, med andre ord. Kevin er litt tøffere, så han prøvde ut fasilitetene.. Leirvassbu derimot, var en hyggelig overraskelse i så måte. Ikke bare var det godt varmt vann i dusjen, du kunne dusje så lenge og ofte du ville. Vanligvis må du kjøpe poletter, så har du 3-4 minutter på deg. Her kunne du bo i dusjen om du ville. Luksus :)

Leirvassbu med Presten i bakgrunnen

Leirvassbu var en trivelig hytte. De ligger noe over de andre i pris, hvis du ser bort fra Memurubu(!), men har måltidene inkludert (full pensjon). Hyggelig betjening og atmosfære.

Fra anleggsveien, Leirvassbu i bakgrunnen

I dag skulle vi gå til Gjendebu. Det er en lang tur, ca 20 km og beregnet til å ta 7 timer. Jeg kjente at jeg gruet meg ørlite, da ruta har en del nedoverbakke mot slutten. Bortsett fra det, er det en flat og lettgått rute, med mesteparten av stigningene unnagjordt i løpet av de første 30 min.

Gravdalstjørne

Tipset fra turbeskrivelser var å gå til enden av Langvannet, og ta pause der, før nedstigningene. Da er vi ca halvveis. Vi tenkte at det var en god plan, og la i vei. Terrenget var flatt og lett å gå i med tydelige stier. Mye gressbakke og grus. Etter ca 5 km begynte det selvsagt å regne. Ikke bare litt - men skikkelig :)

Langvannet

Regnet ga seg etter en stund, men problemene viste seg da vi skulle krysse alle sideelvene langs Langvannet. Det kraftige regnet hadde ikke akkurat begrenset vannføringen kan du trygt si, hehe. Vannet rant i strie strømmer, både i eget løp og i nye. Dette forårsaket endel interessante kryssninger, hvor vi bare med nød og neppe unngikk å måtte vade. Vi møtte flere på vår vei som advarte oss om de heftige vannmassene. Jaja, det fikk vi bare ta som det kom...

Utrolig nok kom vi oss forbi alle sideløpene, og ankom rasteplassen vår, nå i strålende sol.

Hellerfossen i toppen av Storådalen

Været skifter som kjent fort i fjellet, og i dag har det vekslet jevn mellom sol og regn. Nedstigningen langs vannet Hellertjønnet og Hellerfossen går langs elva Storåe. Navnet har den nok fått med rette, for dette er en stor elv :) Vi passerte stidele der ruta til Memurubu går. Det er den ruta man må ta fra Gjendebu hvis man ikke skal gå via Bukkelægeret.

Storådalen

Storå

Vi følger elva ned i Storådalen i ett steinete terreng. Det merkes at vi kommer lavere i terrenget, da vegetasjonen øker betraktelig. Det samme gjør antall insekter. Fluer og mygg var tildels plagsomme da lufta var klam og varm etter regnet. Da det i tillegg ble vindstille, og sola bestemte seg for å få overtaket, da ble det varmt ja... :)

Gjendebu har endel beitende kuer, så beiteområdet nede ved Gjende er inngjerdet. Gjerdene må forseres både ved oppbygde trapper og via grinder. Portene er fjærbelastet, så det er tydelig at grunneier ikke stoler helt på at vimete fotturister husker å lukke grinda etter seg. Kuene er godt vant med folk, så de lå rett ut ved stien å slappet av.

Gjendebu

Vi ankom Gjendebu etter ca 5 timers gange. Vaffel og kaffe var ikke feil da... :)
Legger også ved sporloggen.

Neste etappe, turen over Bukkelægeret finner du her