Runde rundt Ljønerholtet

Ljønerholtet, Eidskog

11 km

---

1. juledag; fri og oppholdsvær... da måtte vi benytte sjansen til å gå en tur. Føler at det er en stund siden nå, men hektiske dager på jobb før jul, og ilsinte værguder, har begrenset utfartstrangen.

Sandvika

I dag bestemte jeg meg for å gå en runde på Nordre Mangen, såvidt på utsiden av kommunegrensen, og inn i Eidskog. Jeg kjører opp til Nordre Mangen kapell, og følger Ljønerveien ett stykke til jeg kommer til det krysset hvor Ljønervn møter Sandviksveien.

Vanligvis parkerer jeg i dette krysset, og går innover mot Mangensjøen herifra. Men fordi jeg var veldig sent ute i dag, og var redd jeg måtte krabbe meg fremover i totalt mørke for å komme meg tilbake til bilen, så valgte jeg å kjøre inn til jeg kom til Sandvika og bommen ved Øiset.

Første del av turen går på delvis grusvei/ kjerrevei, før det går over til traktorsti ved Grønvika, etter ca 1,5 km. Her går stien praktisk talt nesten uti Mangensjøen, før den svinger inn i skogen.

Herfra forlater vi vannet, og beveger oss innover i skogen. Traktor stien er lett å se der den går nesten snorrett gjennom skogen.

Etter ca 1 kilometer på stien, kommer viut på en grusvei. Hvis vi følger denne til venstre, så kommer vi ut på Sandviksveien igjen, og kan returnere til bilen. Det blir en liten runde det også. Men vi har større ambisjoner i dag, så vi velger å ta til høyre på veien. Å kalle det vei da, er en kraftig overdrivelse. For grusveien stopper der i krysset, og den videre veien er heller en dårlig sti.

På sommerstid er stien ett stort sammenhengende gjørmehøl, men noen fordeler er det jo at det har vært kaldt på Mangen... gjørma er delvis frossen, og jeg kan balansere bortover "midtrabatten" nogenlunde risikofritt.

Etterhvert blir stien bedre, og underlaget tørrere :) Nå svinger stien sørover, og vi beveger oss mot Sør Mangen. Etter drøye 3 kilometer kommer vi ut på nok en grusvei. Denne er i langt bedre stand enn den forrige. Jeg er ikke sikker på om vi nå er på Nord eller Sør Mangen, men vi er fortsatt i Eidskog kommune. Tar vi til høyre her, så kommer vi ned til Øyset, og Sør Mangenveien ved Øisjøfoss. Vi derimot tar til venstre.

Rette strekker med grusvei, over store myrer er det som kjennetegner området vi går i nå.

Omsider kommer vi frem til de gamle portstolpene som markerer innkjøringa til Ljønerholtet. Planen min er å passere Ljønerholtet, og gå på gps over til en annen grusvei ca 300 unna.

Dessverre oppdaget jeg ett skilt i innkjøringa; det sto ikke akkurat "Velkommen" kan du si....

Fritz og jeg ville ikke friste skjebnen, så jeg ville forsøke å gå rundt Ljønerholtet på god avstand. Jeg hadde jo ikke lyst til å snu nå... På nedsiden av gården, i området mellom gården og Mangensjøen, gikk det ett spor etter skogsmaskin, det fulgte vi.

Noe som selvsagt viste seg å være en tabbe.

Ljønerholtet

Det gikk helt fint å følge sporet etter skogsmaskinen, men det ledet ned mot sjøen og dit skulle ikke jeg :) Da jeg anså oss til å være på god avstand til gården, begynte jeg å peile inn kursen slik at vi skulle treffe på den aktuelle grusveien. Dessverre var vi nå i midten av en diger myr! Og jeg måtte passere gjennom den for å i det hele tatt komme inn på riktig spor.

Når jeg studerte kartet på gps'n så oppdaget jeg at hele området her er dominert av store myrer og elver. Regnværet som har vært de siste dagene, kombinert med delvis frost i bakken har ikke hjulpet til å redusere vannstanden kan jeg fortelle...!

Resultatet ble at vi måtte kjempe oss gjennom vannmasser som enkelte steder rakk meg til knærne (!) Jeg måtte jo bare komme meg gjennom, så det var bare å gå på, samtidig som man forsøkte å peile seg ut gresstuer eller greiner man kunne tråkke på for å unngå å synke så dypt. Det fungerte ikke alltid så bra, så det ble endel plasking og vading. Fritz ble sliten av å hoppe rundt i myra, så da vi kom fram til en liten "øy", unnet vi oss en liten pause.

Omsider fikk jeg styrt oss ut av myra og litt høyere i terrenget. Da tok det bare noen minutter, så var vi fremme ved grusveien. Vi kom oss helskinnet gjennom strabasene heldigvis. Selv om fjellstøvlene mine bare rekker til midt på leggen, og vannet gikk langt over kanten mange ganger, så unngikk jeg å bli våt takket være god turbukse og stramt snørte støvler ;) Fritz derimot var våt nesten til øra, men det bryr ikke han seg nevneverdig om...

Herfra er det bare barnematen, hehe, med grusvei hele veien tilbake til bilen. Denne veien vi kom ned på nå, den tar oss opp til Sandviksveien etter en stund. Da er det bare å ta til venstre i krysset, og følge veien tilbake.

Dette skuret har sett bedre dager

Sandviksveien

Hvis noen skulle fristes til å gjenta denne turen, vil jeg på det sterkeste anbefale å gå rundt Ljønerholtet på oversiden, og ikke ned mot vannet. Hvis man da ikke har ett overveldende behov for å bade...hehe

Turloggen :)