Man trenger ikke krysse Grønland for å dra på ekspedisjon, eller gå Norge på langs for å få en flott tur. Ikke trenger man klær i "flere-tusen-kroners-klassen" heller... Kommer man over dørstokken er mye gjort.

Ikke langt unna ligger skogene. Bli med ut.
Mikroeventyrene venter :)


For å gjøre det lettere å følge turene jeg går, så er hver tur logget med gps, og sporloggen er satt inn i slutten av hvert innlegg. Etterhvert som nye stier blir tråkket opp, så havner de her.

God tur!

fredag 22. november 2013

Frierbua

Over Kongsberghøgda

8,5 km

I dag var det skikkelig kaldt, brrrrr. Gradestokken viste -10 C, men det er jo ingen unnskyldning til å holde seg inne. Selv om jeg må innrømme at det var veldig fristende å tilbringe dagen på soffan, med fyr i ovnen. Men jeg hadde planer for dagen, så det var bare å komme seg ut...



Jeg hadde en avtale kl 14, så på grunn av litt begrenset tid bestemte jeg meg for å gå til Frierbua på Søndre Mangen. Det er en tur jeg gikk ofte når jeg bodde i området, og jeg har vel ikke gått der siden. Enda det er så flott i dette området.



Jeg har kjøpt meg ny mobiltelefon for noen dager siden, Nokia Lumia 1020 :). Den kalles verdens beste kameramobil, og har 41 MP å skilte med. Det er uanstendig mye til å være et mobilkamera. Det er faktisk veldig mye til å være ett kamera i det hele tatt. Forventningene var skyhøye da jeg i dag skulle dokumentere turen med 1020'n.

Vesle Garsjø

Dette med kamera er en viktig sak for meg, og det er hoved grunnen til nyanskaffelsen. Jeg har digitalt speilrefleks kamera, og det skal mye til å konkurrere med det, når det kommer til kvalitet på bildene. Problemet med speilrefleksen er at det tar så stor plass, så det blir tungvint å ta med på tur.

Jeg har også en lite kompaktkamera, og det er det kameraet jeg har brukt mest. Men bildene blir helt elendige. Flate og uten kontrast. De må behandles massivt i photoshop før jeg kan poste dem, med både dybde og kontrast, og ofte også fargejustering og lys/skygge. Selv da er de ikke spesielt bra. Dessuten blir det en slik "huske sak", og få med seg kameraet når man går. Like ofte ligger det igjen hjemme...




Mobiltelefonen har man som regel med seg. Øverst på ønskelisten min til jul, jeg har vært veldig snill (!), sto derfor Lumia 1020, en windows 8 mobil. Hvis jeg kunne kombinere telefon og kamera på en anstendig måte, så måtte jo det være helt perfekt.

Sånn liksom for å sikre meg, da jeg ikke helt stoler på julenissen, så kjøpte jeg det selv :) Min forrige mobil var også en Lumia, så jeg er godt kjent med windows telefoner, men det var WP7, i 800 serien. Den var jo utstyrt med noe som kalles kamera den også, men det imponerte ikke på noen måte. Man ble bare sur av å bruke det.

Vel nok om det... hehe




Turen i dag startet ved Vesle Garsjø, og jeg satte bilen på parkeringa ved vannet. Fra Garsjøen går det grusvei hele veien opp til Frierbua, og Sætertjenn, ca 4,5 km


Frierbua, ved Sætertjenn



Frierbua er en liten bu som står i enden av veien, ca 100m fra Sætertjenn. Jeg tipper at bua var en hvilebu fra gammelt av, for tømmerhoggere og skogsarbeidere. Navnet indikerer vel at disse skogens menn fikk besøk nå og da av bygdas kvinner... på skogstur kanskje, hehe



Sætertjenn
For å slippe å gå samme veien tilbake, valgte jeg å krysse Kongsberghøgda på langs, ved å ta stien som går opp til høyre. Den fører opp mot toppen av høgda, og myrene. På dager som i dag, er det helt ideelt å krysse Orremyrene. Snøfritt, og med frost i bakken gjør det lett å gå.

Stien som fører opp på toppen, løser seg opp og blir borte etterhvert. Det går mye elgtråkk i terrenget som man kan benytte, det viktigste er å følge retningen. Man kan enten følge sporet mitt, ved å laste ned sporloggen, eller man kan ta ut kursen selv.

Orremyrene
Terrenget er lett å gå i, og det er åpent og oversiktelig. Det er egentlig bare en ting å huske på. Det går ett juv tvers over Kongsberghøgda, ganske langt nede mot Garsjøen. For å krysse dette, uten å måtte klatre, så må man ganske høyt opp. Skulle man treffe på juvet på ett av de bratte partiene, så er det bare å følge ett av de utallige dyretråkkene som leder oppover. Dyrene vet hvor de kan krysse, minst problematisk. Hvis man studerer sporloggen min, på 6,3 km kan man se at jeg kom litt for langt ned og måtte følge juvet oppover ett lite stykke før jeg fant igjen stien. Er noen år siden jeg har gått her :)




Hvis man har fulgt åsryggen nedover mot Garsjøen, vil man treffe på skiløypetraseen til Mangenfjellet Turlag. Jeg velger å følge denne tilbake til Vesle Garsjøen. Alternativt kan man gå ned til Sør Mangenveien, og følge den til bilen.

Vesle Garsjø

Vesle Garsjø, mot Langmyra

Sporloggen:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...