Fjuktjenn

4,8 km

Før jeg fikk med meg sønnen min på tur i dag, måtte jeg først love at det ikke skulle være for langt :) Den stakkars gutten har fortsatt friskt i minne da jeg dro han med meg på 25 km tur, hehe. Dagens ungdom tåler jo ingenting.

Fjuktjenn runden, tenkte jeg, det må jo være perfekt. Der har jeg ikke gått på evigheter, samt at det er litt variert terreng og det er litt å se på underveis. 

Som tenkt, så gjort... Vi satte bikkja i bilen,og satte kursen mot Finstadbru, og Fjuktjennbekken. Litt spent var jeg, om det var fullt opp med jegere der i dag all den tid det var helg, fint vær og elgjakt :) Men da vi kom fram til parkeringa, var vi helt alene...

Turen begynner på grusvei ett kort stykke, før vi tar inn til høyre og begynner på stien. Ganske bratt det første stykke, til vi kommer opp på flata, men stien er tydelig og lett å følge. Det tar ikke så lang tid før vi kan skimte vannet gjennom trærne.

Fjuktjenn runden er en kort løype, og følgelig ganske så populær som turmål. Derfor er det ikke mindre enn 3 - tre! - stk turkasser/ bøker man kan skrive seg inn i. Og vi måtte selvsagt behørig dokumentere vårt nærvær i alle tre :)

Etter skrivesessionen, fortsatt vi på stien som tar oss rundt til andre siden av vannet. Den er smal og kronglete, og på deler av den er det satt opp ett provisorisk rekkverk for å hindre at de mest klønete faller i vannet. På ett sted går stien faktisk på utsiden av fjellskrenten, og fotturistene må bruke en stige som er satt opp for å komme seg over. 

Nå er ikke min schæfer så innmari flink til å gå i stige, så vi valgte å klatre opp på toppen av skrenten, og ned på andre siden. Det fungerte helt fint det :)

Etter å ha passert alle hindrene langs vannet, tar stien en sving innover i skogen ett stykke, før man på nytt begynner på ett bratt parti for å nå toppen av Fjuktjennåsen. På en klarværs dag er nok utsikten upåklagelig, men selv om det var bra vær i dag, så var det en dis i lufta som hindret vidsynet.

For å hjelpe til så man kan se enda lenger utover, er det satt opp ett utkikstårn man kan klatre opp i. Hvordan utsikten arter seg derfra får bli spekulasjoner for min del - jeg går ikke opp dit! 

Sønnen min derimot er tøffere.

Stien fortsette på toppen av åsen, som også bytter navn til Gunhildsrud høgda. Etter ca 1 km, begynner terrenget å helle svakt nedover. Da dukker den opp. Hytta med det passende navnet Steinhytta. Den er bygget inn i terrenget, og er åpen for alle.

Etter fotoseansen går vi videre nedover. Stien er tildels ganske bratt også denne veien, men vi kommer oss ned til bilen uten annet enn en nesten ulykke :) Sånn som kan skje når ungdommen i overmot har alt for stor fart i nedoverbakkene... hehe. Men det gikk bra, og vi kom fram uten benbrudd eller forstuinger. 

Akkurat i det vi svinger oss ut av skogen, og inn på parkeringa, blir vi møtt av 3 biler hvor jegerne tyter ut av kjøretøyene. Litt flaks skal man ha. Ikke så vi noe villt underveis heller. Det eneste dyrelivet vi stiftet bekjentskap med var elgelusa - men den var til gjengjeld representert i store mengder...

Sporloggen fra gps'n vedlagt

View Fjuktjenn-runden by Raggdog on Breadcrumbs

Powered by Breadcrumbs: manage, edit and share GPS tracks for free.