Dyntjenn og Fiskehytte

Slutta tidlig på jobb i dag, og da det viste seg å bli så bra vær.... bare måtte det bli en tur med bikkja :) Prøver stort sett å finne turer hvor jeg kan gå en runde. Ikke alltid så lett, selv om jeg studerer kartet inngående flere ganger i uka, bare for å få ideer til turer jeg kan gå. Ofte blir det allikevel en frem-og-tilbake tur...

Bestemte meg for å gå ned til Dyntjenn i dag. Ikke hadde jeg allverdens med tid før middagen skulle lages, og ikke hadde jeg planlagt noe på forhånd. Da ble det å ta det litt på sparket.

Steintjenn

Veien inn begynner ved en bom nesten ute ved hovedveien (170). Derfra går det grusvei hele veien ned til Setten. Det går fint ann å kjøre bil innover, det koster 50kr som man betaler i kassa ved bommen. I dag velger jeg å parkere på utsiden av bommen, og gå inn. På veien passerer vi Steintjenn før noen lange bakker tar oss til toppen og ett veidele. Holder man til venstre kommer man ned til Åmotbygda. Jeg tar derimot til høyre på veien som leder ned til Setten.

Søndre Rotjenn

Fra krysset går det nedoverbakke. I bunnen av første bakken, ligger ett flott lite tjern. Tjernet er ett av tre som ligger på skrå ovenfor hverandre. Dette er Søndre Rotjenn. De andre to heter da selvsagt Midtre Rotjenn og Nordre Rotjenn, hehe. Hver gang jeg går forbi her, så løper Fritz ett lite stykke innover på stien som leder inn til tjernet. Der huker han seg ned, og venter på at jeg skal følge, etter så vi kan gå inn til tjernet. Men jeg går stort sett bare videre, og han kommer da etter meg i full fart. Men i dag tenkte jeg at kanskje vi for en gangs skyld skulle gå inn til tjernet.

Fritz fløy som vanlig inn på stien, og satte seg å ventet på meg. Han så nesten litt sjokka ut da jeg faktisk gikk inn på stien etter ham. Han hev seg rundt,og spurtet de få meterne ned til vannet. Jeg hadde nesten ventet at han skulle hive seg uti, da bading står nesten øverst på Fritz' "Best things to do-list". Merkelig nok så ville han ikke bade i det tjernet. Jeg gikk litt langs vannet, da det går en liten sti der, og endt opp ved en bålplass og en gapahuk. Ikke så mye å se, så vi snudde og gikk tilbake mot veien. Fritz ville fortsatt ikke bade. Nesten tilbake ved veien, oppdaget jeg en godt brukt sti som fortsatte innover i skogen. DET måtte jo utforskes :) Kursen ble satt, og vi tuslet inn på ukjent mark.

Hadde ikke gått mange 100 meterne før vi kom fram til en hytte. Gps'n viste at hytta het Fiskehytta. Den så nesten ut som om den kunne tilhøre en klubb eller forening. Så ihvertfall ikke privat ut. Hytta lå bare noen meter fra ett vann som jeg fant ut var Dyntjenn. Da ville Fritzern bade! Han spurtet ned bakken, og stoppet bare i noen sekunder mens han så på meg for å få bekreftelse. Da jeg sa "ok", nølte han ikke, men hoppet uti tvert, hehe. Jeg var ikke fullt så ivrig, så jeg brukte litt lenger tid ned skråningen til jeg også var ved vannkanten. Jeg badet ikke! Der så jeg en liten sti som fulgte vannet bortover. Den fulgte vi selvsagt....

Fiskehytta

Stien snirklet seg litt kronglete langs vannkanten. Noen steder måtte jeg ta noen omveier, fordi stien gikk rett over ett myrområde/ elveutløp. Det viste seg etterhvert at stien ledet til flere hytter som ligger langs Dyntjennet. Disse var tydeligvis private. Jeg følte meg nesten som en inntrenger der jeg fulgte stien som snirklet seg forbi hytteveggene. Heldigvis var det ingen å se på hyttene, men jeg var allikevel lettet da stien ledet oppover, og inn i skogen igjen.

Dette båthuset har nok sett bedre dager :)

Ikke lange biten gjennom åpen skog, så var vi ute på grusveien igjen.... Jaja, da ble det en liten runde på oss allikevel. Ikke helt som jeg hadde tenkt, men vi var faktisk ved Dyntjenn, og det var jo det som var planen :)

Har dessverre ikke Gps loggen.... klarte å slette den på merkelig vis....