Busåssetra i regn og tåke

Busås

9 km

---

Selv om vi skriver 3. januar, så er det ikke akkurat vinter. Ingen snø, 5 grader og regn... Det at snøen uteblir gjør meg ikke søvnløs må jeg innrømme. Det gjør det nemlig mye lettere når jeg legger ut på tur.

Vi har for tiden en pensjonist innlosjert hos oss, og han må jo også være med på tur. Han skal bo hos oss en måneds tid, mens "foreldrene" er på ferie i fjerne himmelstrøk. Dette er en hund selvsagt, hvis noen lurte, hehe.

Immick

Immick en 15 år gammel shetland sheepdog, eid av mine foreldre. Det er mye lyd i slike småtasser har jeg oppdaget, i forhold til min schäfer som er helt tyst. Selv schæfern skvetter til når tassen gauler ut i tide og utide. Mest sistnevnet...

Nok om det.

Turen i dag går noe på grusvei, og noe på sti. Veien innover er bommet, noe som er en fordel med hensyn til at det begrenser biltrafikken en god del. Busåssetra kan man angripe fra to kanter, og man kan gjøre en runde ut av turen. Man kan velge å gå opp fra Kvisla (østsiden), eller fra Foss (vestsiden). Skal man gå en runde innebærer det ca 4km langs Nord Mangenveien, noe jeg ikke ønsker med to hunder som må holdes i bånd. Den blir en annen dag.

I dag velger jeg å gå slik at jeg kommer opp på Busåsen fra vest. Bilen parkerte jeg utenfor bommen ved veien som går fra Nord Mangenveien og over til Ulviksjøen.

Etter ca 1 km kommer man til første krysset. Her følger vi bare veien rett fram.

På veien innover passerer vi småbruket Dalen. Ca 200 meter etter Dalen deler veien seg igjen. Holder man her til venstre kommer man over til Ulviksjøen. Vi tar til høyre, og her begynner en jevn stigning. Etterhvert som vi kom høyere i terrenget lå det faktisk litt snø på bakken.

Dalen

Grusveien ender i en snuplass, men vi fortsetter rett fram på en traktor sti. 

Schäfer og shetland sheepdog på tur :)

Plutselig er det slutt på traktorstien, og vi står i ett stikryss. Her har man tre alternativ, vi tar skarpt til høyre. Dette er også den tydeligste stien. Nå begynner det å gå ganske bratt oppover.

Når vi nærmer oss toppen av Busåsen begynner det selvsagt å regne. Noe som gjør at tåka ligger som ett teppe over setra da vi endelig kommer fram. Den forlatte setra ser faktisk ganske skummel ut, og jeg konstanterer det er mye koseligere her opp på sommeren, og i sollys, hehe....

Været gjør også sitt til at jeg beslutter å gå ned igjen etter bare en kort pause. 

Legger selvsagt ut sporloggen for de som ønsker å gå denne turen selv.