På nabo besøk

Rundt Dragsjøen

7,6 km

---

Noen ganger har man lyst til å utvide horisonten litt, og gå turer man aldri har gått før, eller gå i områder man aldri har vært... I dag er en slik dag :)

Dragsjøhytta har jeg besøkt en gang for maaaange år siden, i forbindelse med ett selskapsarrangement. Jeg var da ikke på utsiden av grusplassen, og jeg husker bare vagt at vi var i skogen, hehe.

Dragsjøhytta

For ikke lenge siden kom jeg over en beskrivelse av hytta og vannet, som viste seg å ligge i ett populært turområde med stier, skiløyper og badevann i umiddelbar nærhet. Nå er riktignok Årnes på utsiden av Aurskog-Høland kommune, men må jo sies å være en av de nærmeste naboene... Avstanden i bil er ikke avskrekkende, så i dag legges turen med utgangspunkt i Dragsjøhytta, Nes på Romerike :)

På forhånd hadde jeg studert kart over området, og kunne konstantere at det gikk turvei/sti rundt vannet, Dragsjøen. Derfor var det turmålet i dag.

Bilen ble parkert på en utfartsparkering på nedsiden av Nes vannverk. Dragsjøen er drikkevann, og derfor er det bading forbudt. Nå hadde jeg ingen umiddelbare planer om en dukkert, men Fritz kunne nok la seg friste, hehe. Heldigvis la isen en effektiv stopper for det, der den lå 5 cm tykk...

Været var det ingenting å utsette på. Strålende sol fra skyfri himmel, og 5 varmegrader. Selvsagt hadde jeg tatt på meg altfor masse klær i dag også, så jeg kunne se frem til en svett tur... Fordelen med det islagte vannet, er at på bilder så ser det stille og fint ut, mens det i virkeligheten blåste hatter og høy med storm i kastene :)

Når jeg går på nye steder, eller egentlig uansett hvor jeg går, så tar jeg ofte avstikkere ned til vannet for å ta bilder. Jeg synes slike "vann-bilder" kan bli spesielt vakre. Derfor kan man ofte se på sporloggen slike små avstikkere... det er bare meg som skal ta noen bilder, hehe 

De første 2,7 kilometerne er grusvei, så det er lett å gå. Dessuten følger veien vannet, så det er ingen stigning og snakke om heller. Men så er det brått slutt på veien også. Stien tar av skarpt til høyre. Det kom litt brått på meg, men er godt skiltet. Turen rundt Dragsjøen er blåmerket løype.

Her begynner stien, ned på høyre hånd

Tydelig sti

Herfra er det noe stigning.
Etter 6-700 meter kommer man fram til en minnetavle med en bok man kan skrive seg inn i. Tavla forteller at her lå Dragsjøbakken. Ett hoppanlegg som ble bygget i 1927/28. Offisiell åpning var 19 februar 1928. Siste renn var 21 januar 1953. Bakkerekord: 51 meter, og den ble satt i 1928 av Ivar Engebretsen. Artig med slike historiske opplysninger underveis...

Jeg måtte jo da frem på kanten for å se. Ikke mye som vitner om en hoppbakke nå nei, men bratt var det. Ingen hadde fått meg ned der frivillig :)

Etter dette begynner stien å gå ganske bratt nedover. Ikke sånn "ake seg nedover" bratt, men sånn at man merker godt at man bremser.

Vel ned ved vannet igjen fortsette stien i en bue, og vi er på andre siden av vannet. Langs hele turen er det lagt ut klopper over våte partier, og stien er godt merket med både skilt og blå merker. All ære til Nes Turlag som har gjort en kjempe jobb her.

Jeg fortsatt på stien... trodde jeg :) Det vil si jeg forsatt på en blåmerket sti, det er bare det at det var feil blåmerket sti. Ett eller annet sted har jeg gått glipp av at stien delte seg, og selvsagt fulgte jeg feil del, hehe. Ikke det at det var noen krise, jeg bare havnet ut på Dragsjøveien litt tidligere enn beregnet :)

Da måtte jeg følge denne ett stykke, før jeg fant igjen stien som fortsatte på andre siden av veien. Dragsjøveien er bilveien som går mellom Ulviksjøen og Årnes. Den er stengt med bom flere steder, men allikevel er det trafikk der. Helst vil jeg unngå bilveier, men ikke alltid går ting etter planen, og man må improvisere :)

Da jeg omsider fant stien igjen, var det ihvertfall ikke noe problem å se hvor den gikk. Stort skilt med pil viste vei. 

Etter å ha gått ca 7 km fra der jeg parkerte bilen, så kom Dragsjøhytta til syne. Stien ledet rett fram til hytta. Nå hadde ikke jeg parkert ved hytta, så jeg måtte komme meg over på andre siden av vannet igjen. En blåmerket sti gikk forbi vannverket, og ned mot vannet. Den fulgte jeg. Da tok jeg likegodt en avstikker ned til stranda for å ta ett bilde. Ser nesten ut som solnedgang, selv om klokka bare var 13...

Stien passerte pumpehuset og demningen, før den ledet opp på grusveien jeg startet på. Da var det bare å følge denne de siste 500 meterne tilbake til bilen.

Konklusjonen etter dagens tur, må bli at dette er ett flott turområde. Jeg så flere turskilt underveis som jeg må utforske mer, så det er absolutt ikke utenkelig at det blir flere turer herfra.

Foreløpig får vi nøye oss med denne sporloggen: