Rundt Nøklevann, fra Skullerudstua
12 kmJeg må jo innrømme at den optimale tur for meg, det er stille skog, dufter av gran og furu, la hunden løpe løs, sette seg ned ved ett vann, nyte stillheten, kaffe på termos...
Men en gang i blant så føler jeg for å oppsøke sivilisasjonen, og gå de turene som er såkalt "obligatoriske" for området i og rundt Oslo/Akershus. Turen rundt Nøklevann i Østmarka er en slik tur. Jeg har jo hørt at dette er en tur alle i Oslo går. Jeg hadde jo forsåvidt ikke trodd at de alle skulle gå der samtidig...!
I utgangspunktet så gjorde jeg en stor tabbe da jeg foreslo for sønnen min at vi skulle gå denne turen. Jeg valgte nemlig søndag som turdag. Går jeg på tur i skogene rundt Aurskog en søndag, så treffer jeg like mange folk som en hvilken som helst annen dag; ingen! Går man på tur i Oslo's bakhage derimot ... Dessverre var ikke værgudene på vår side heller - det var strålende sol fra skyfri himmel. Alt i alt burde disse to faktorene vært nok til at det burde ringe en kraftig varselbjelle, men neida... Var ikke i mine tanker faktisk.
Planen var å parkere ved Skullerudstua, gå opp til Rustadsaga og gå rundt vannet derfra. Selvfølgelig kan man starte denne turen fra flere steder, og mange velger å parkere ved Østmarksetra for å gå derifra.
Da Kevin og jeg ankom Skullerud søndag formiddag var vi ikke alene kan du si. Men når vi først hadde kommet så langt, så var det bare å gjøre ett forsøk. Jeg innså fort at det var ingen grunn til å ha illusjoner om løs hund ihvertfall. Etter ca 500m kom det tørt fra turkameraten min: "Skal vi gå i kø hele veien eller...?"
 |
| Ulsrudvannet |
Jeg hadde vel visse forhåpninger om at menneskemassene skulle avta noe etterhvert, men det virket ikke slik. En stadig strøm av motgående, syklende og joggende trafikk gjorde at det var helt uaktuelt å ha bikkja løs. Dessuten merket vi fort at vi er vant med å gå på "feil" side av veien.
På gangveier uten biltrafikk så bør man tydeligvis holde seg på høyre side av veien, hvis man ikke vil ha irriterte kommentarer og iltre tilrop fordi man går i veien for de som har det travelt. Osloborgerne har nok en bedre utviklet gangvei kultur enn oss fra landet :) Det fikk vi lære på den harde måten. Enten møtte vi syklister, slik at vi måtte kaste oss ut av veien, eller så ble vi forbiløpt/ -syklet og fikk gretne slengbemerkninger etter oss. Min obsevante sønn kommenterte etterhvert; "Jeg tror vi går på feil side av veien..." Hehe...
 |
| Bråten |
Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1983 var Nøklevann en del av Oslos drikkevannkilder. Da ble vannet frigitt for alminnelig bruk. Nøklevann har en rekke historiske boplasser.
"Stedet Bråten i vestenden var bebodd siden middelalderen. Fra 1700-tallet tilhørte det Oslo Hospital, før det i 1842 ble kjøpt av kjøpmann Hansen. Kjøpmannen bodde her med sin store familie og mange dyr, fram til 1903 da Aker kommune kjøpte opp plassen i forbindelse med at Nøklevann skulle brukes som drikkevann.
Bråten var bebodd fra 1918 og helt frem til 1960 av skogforvalter Ole Messelt. Året etter at skogforvalteren døde ble husene revet. I dag brukes Bråten som badeplass og godkjent bålsted."
Kilde: Wikipedia
 |
| Sarabråten |
"Sarabråten var opprinnelig en plass under Rustad gård, da under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet kjøpt av Thomas Heftye, sammen med store deler av områdene rundt.
Heftyefamilien omdannet stedet fullstendig, og bygde det om til sitt sommersted. Sarabråten ble i denne perioden et populært utfartssted for sosieteten i Christiania, og personer som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull, Andreas Munch og Sophus Bugge var alle Heftyes gjester på Sarabråten.
Kronprins Carl (senere kong Karl XV av Sverige og Norge) var en fast gjest ved Sarabråten. Carl var en ivrig amatørmaler, og malte et bilde av Nøklevann som i dag henger på Det Kongelige Slott i Oslo. Også kong Oscar II besøkte Sarabråten.
Heftyes sønn Thomas Heftye overtok i 1886, gjorde stedet om til helårsbolig (fram til 1905), og oppførte i 1897 en villa i dragestil på eiendommen. Aker kommune regulerte Nøklevann til drikkevannskilde og kjøper vannet og omliggende områder i 1897, og resten av gården i 1911. Husene ble så revet i 1917, hvis tufter fremdeles kan sees av turgåere i området. Dragevillaen ble delvis gjenvunnet i Østmarksetra.
Både for å gjøre stigningen opp fra nordenden av Nøklevann mindre bratt for hestene, men spesielt som en severdighet på veien, fikk Thomas Heftye anlagt en veiknute her. Friluftsetaten i Oslo kommune har i 2008 fått anlagt en turvei utenom brua, noe flere avisskribenter og forfattere i Nordstrands Blad og Aftenposten har karakterisert som et uttrykk for uforstand, historieløshet og vandalisme."
Kilde: Wikipedia
 |
| Nøklevann, utsikt til Rustadsaga på andre siden av vannet |
I nordenden av vannet valgte vi å ta av mot Katisa, istedenfor ned til Rustadsaga. Denne veien tar oss forbi slalombakken i Trolldalsåsen (husker ikke i farten hva bakken heter...), og ned til Skullerudstua. Veien er merket med "skiløype (bratt) ", og det stemte, hehe. Det er bratt både opp og ned, men det er grusvei så det er lett å gå. Verre på vinterstid vil jeg tro :)
Vel nede igjen, måtte vi bare ta turen innom Skullerudstua for en bolle og en vaffel :)
En folksom, men fin tur i ett flott høstvær.
Gps loggen finnes her:
Hei! Vet du om det går an å gå denne turen på beina etter at snøen har kommet?
SvarSlettHilsen Cecilie