Tam villmark: På tur i gamle trakter

Brunkollen - Haslumseter kpl - Vensåsseter

14 km

Søndag, strålende sol fra skyfri himmel og høstklar luft!
I dag skulle vi på ny friste sjebnen med en tur i de mer sentrale strøk enn hva schæfern er vant med. Bærumsmarka.

I min ungdom som aktiv hundekjører var jeg nesten daglig å finne i disse skogene. Sommerstid med telt og sovepose, og vinterstid med slede og hundespann. Vi satt ambulansevakt for Norsk Folkehjelp på hytter rundt om på Krokskogen og i Bærumsmarka, og ventet med hundespannet klart, for å plukke opp uheldige skiløpere som hadde skadet seg, eller trengte hjelp på en eller annen måte. Ble ikke mange utrykningene på oss, men var sosialt og ga penger i klubbkassa. Hytter som Brunkollen i Bærumsmarka og Løvlia på Krokskogen var faste "vaktposter".

I dag skulle sønnen min på 16 år få være med å oppleve disse skogene. Jeg gledet meg som en unge, mens K var litt mer behersket kan du si... hehe. Vet ikke hva han forventet seg, men bare han hører Bærum så ser han for seg fine tilrettelagte stier, og strigla grusvei tror jeg.

Må si jeg var litt skeptisk selv da vi ankom Burudvann parkeringsplass, og oppdaget det var nesten umulig å få plass. Det var folk overalt! Bikkjer i alle størrelser, folk i alle aldre - masse små barn, både med og uten vogn... K kikket megetsigende på meg, men unnlot å kommentere....

Planen var å følge blåmerket sti til Brunkollen, og derfra videre til Haslumseter og Vensåsseter. Nå var det ca 25 år siden jeg var her sist, så jeg var jo litt spent jeg også - hvor mye utbygging har det vært på alle disse årene. Er det fortsatt skogsterreng, eller har sivilisasjonen spist seg innover...?

Heldigvis viste det seg å være fint lite forandringer. Brei og fin sti i det vi la i vei fra parkeringa, masse folk men det tynnet seg forholdsvis raskt ut. Vi passerte endel småbarnsfamiler til å begynne med, men så hadde vi stien omtrent for oss selv virket det som.

Turen til Brunkollen er ikke lang, ca 3,5 km på sti fra Burud ppl. Man har også mulighet til å nå Brunkollen fra Øverland, og da kan man følge grusvei hele veien. At dette har blitt ett populært utfluktsmål hersket det ingen tvil om. Sikkert pga den korte avstanden, kombinert med serveringsmulighet. Stien vi gikk på sluttet seg til grusveien da det var ca 500 m igjen. Og da gikk vi i kø siste stykket.

Brunkollen

Vi så ingen grunn til å ta pause blandt 150 andre, så vi valgte å fortsette turen mot Haslumseter kapell. Kapellet ligger ca 2 km videre inn i marka, så vi tenkte å ta pause der isteden. Mat og drikke hadde vi med oss, så vi var ikke avhengig av serveringshytter underveis.

Stien mellom Brunkollen og Haslumseter kapell

Stiene var godt merket, og over de fleste myrer og bekker var det lagt ut klopper eller stokker man kunne gå på for å komme seg nogenlunde tørrskodd over :)

Pause i solveggen på kapellet

Haslumseter kapell

Da vi kom fram til Haslumseter, fant vi ut at det var servering der også! Flust med spisemuligheter med andre ord. Alltid muligheter for en vaffel :)

Måtte studere gps'n litt når vi satt der, da stien videre til Vensåsseter ikke var oppført på skiltene. Fant ut at stien mot Triungvann gikk i riktig retning, så da valgte vi den. Hadde ikke gått mange 100 meter, før neste stidele dukket opp, og der sto Vensåsseter oppført. Avstand 6 km.

Man kan nok si mye om Bærum, men lage gode og tydelige stier, det kan de. Det går stier på kryss og tvers, men de er godt merket med blått eller rødt. I alle kryss, hvor flere stier møtes, står det skilt og piler. Ikke mulig å gå seg bort med andre ord.

På grunn av regnet som har vært de siste dagene var det ganske vått og sølete på stiene i dag. Bikkja fikk raskt en jevn grå farge, hehe

Vensåsseter

Helt siden vi forlot Haslumseter kpl, har vi truffet svært få mennesker. Med tanke på hvor fullt det var på parkeringa, må man bare undres over; Hvor er alle sammen? Ikke at det gjør noe altså, ganske behagelig med tanke på å ha bikkja løs.

Vensåsseter er enda ett serveringssted i marka. Drevet av Bærum Hundekjørerklubb på dugnad. Riktignok er det bare åpent i vinterhalvåret. Vi satte oss på benkene som sto ute å tok en liten pause.

Siste etappe av turen er snart unnagjort, skiltet sier 5,5 km til Burudvann ppl. Vi setter kursen mot parkeringa og bilen. Da vi nærmer oss badeplassen på Burudvann bestemmer vi oss for å ta en avstikker med til vannet for å bade av Fritz den værste møkka. Fritz lar seg ikke be to ganger når det gjelder vann :)