Man trenger ikke krysse Grønland for å dra på ekspedisjon, eller gå Norge på langs for å få en flott tur. Ikke trenger man klær i "flere-tusen-kroners-klassen" heller... Kommer man over dørstokken er mye gjort.

Ikke langt unna ligger skogene. Bli med ut.
Mikroeventyrene venter :)


For å gjøre det lettere å følge turene jeg går, så er hver tur logget med gps, og sporloggen er satt inn i slutten av hvert innlegg. Etterhvert som nye stier blir tråkket opp, så havner de her.

God tur!

Kompass og Gps

Kompass, kart og GPS


Det viktigste turutstyret som lar deg vite hvor du er til enhver tid, er kart over området og kompass. Dette bør derfor alltid være med i sekken når du legger ut på tur. Kart og kompass er imidlertid nytteløst dersom man ikke har lært seg å bruke det til orientering.

Gps er også ett nyttig hjelpemiddel, men er avhengig av strøm (batterier) og satelittmottak for å virke. Jeg bruker gps'n min stort sett til å loggføre turene jeg går. Da er det ingen krise om den skulle gå tom for strøm... Men selvsagt er ekstra batterier også alltid med i sekken :)


Kort innføring i bruk av kart og kompass.


Karttegn og - farger
Alle kart har ulike karttegn, og nederst på kartarket (M 711, ”Norge 1:50.000) finner man en oversikt over disse. Kartene er trykt i ulike farger: blå, grønn, brun, rød og svart.

Blått er vått (vann, elver, myrer, karttegn i vann, navn på vann og elver)
Brun er høydekurver (forteller oss om terrengformasjonene)
Gult er åpent område
Grønn er skog
Svart er karttegn på land, samt navn.
Rød er veier.

Målestokk
Kartets målestokk indikerer hvor mange ganger kartet er forminsket. Dersom målestokken er 1: 50 000, betyr det at kartet er forminsket 50 000 ganger. 1 cm på kartet vil med andre ord være 50 000 cm (500 m) i terrenget. En fin huskeregel er å stryke de to siste nullene i målestokken. Da finner du hvor mange meter 1 cm på kartet er i terrenget.

Orientere kartet mot nord (holde kartet riktig vei).
Hold kompasset vannrett i hånda. Snu deg rundt til den røde kompassnåla (nordpila) inne i kompasset sammenfaller med den avmerkede røde nordpila på kompasshuset. Da viser kompasset hvor nord er. Deretter legg kartet under kompasset slik at de langsgående strekene fra øverst til nederst på kartet blir parallelle med angitt nord på kompasset. Nord er alltid øverst på kartet. Finjuster slik at kompass og kart viser virkelig nord, og da er kartet orientert mot nord. Pass på å holde kompasset borte fra metall når du gjør dette.

Marsjretning
For å finne ut hvor man skal gå for å komme seg fra punkt A (hvor man står) til punkt B (hytte, leir, vei etc), må man finne marsjretning

  • Merk av på kartet hvor du er, og til det punkt man skal gå til.
  • Kompassets langside legges langs marsjretningen du har merket av. Kompassets langside utgjør nå en rett linje mellompunkt A og punkt B. 
  • Kompasshuset vris slik at ”N” peker mot nord på kartet (viktig at linjene i bunnen av kompasshuset ligger parallelt med nordlinjene på kartet).
  • Hold kompasset i hånden foran deg og snu deg rundt til den røde enden av kompassnålen legger seg over ”N” i kompasshuset.
  • Marsjretningen blir den veien kompasset peker.
  • Velg et punkt i terrenget foran deg som kompasset peker på. Når du har kommet dit, finner du et nytt punkt i samme retning. 


Kort innføring i bruk av GPS

GPS er forkortelse for Global Positioning System. På godt norsk: Et globalt posisjonssystem. Med en GPS-mottaker har du muligheten til å finne ut hvor du til en hver tid befinner deg.
Systemet virker over hele jorden, 24 timer i døgnet, og i motsetning til astronomisk navigasjon, er det uavhengig av metrologiske forhold. Bygget opp av det amerikanske forsvaret.

Hvor er jeg?
GPS-systemet består i dag av 24 satellitter, som går i en bane 20.200 km over jordoverflaten, og som bærer navnet NAVSTAR. 21 av disse er til en hver tid aktive, mens tre fungerer som reservesatellitter. NAVSTAR-satellittene sender kontinuerlig ut signaler som forteller satellittens posisjon, dato og klokkeslett.
Ved hjelp av en GPS-mottaker kan du motta disse signalene. Hvis mottakeren har kontakt med minst tre satellitter har den muligheten til å regne ut din posisjon i lengde- og breddegrad, samt hvilken retning og fart du beveger deg i. Har mottakeren signaler fra fire eller flere satellitter kan den også beregne din posisjon 3-dimensjonalt. Med andre ord fortelle deg om du befinner deg i havhøyde eller i tynn luft blant ruvende fjelltopper.

Unøyaktig navigasjonsutstyr?
En GPS-mottaker benytter seg av SPS (Standard Positioning System). Dette er en unøyaktig avart av det militære PPS (Precise Positioning System). SPS hadde, inntil 1. mai 2000, en innebygd unøyaktighet på opptil 100 meter horisontalt og 156 meter vertikalt, 95 % av tiden. Dette pga en programkode lagt til av det amerikanske forsvaret, for å hindre terror på amerikanske mål. Programmet som skapte unøyaktigheten kalles "SA". I 2000 bestemte den amerikanske presidenten at programmet skulle slås av med umiddelbar virkning.

Når mottakeren har kontakt med minimum 4 satellitter, er nøyaktigheten 5 - 10 meter;  i praksis 10 – 15 meter. Jo flere satellitter, jo bedre nøyaktighet.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...