Man trenger ikke krysse Grønland for å dra på ekspedisjon, eller gå Norge på langs for å få en flott tur. Ikke trenger man klær i "flere-tusen-kroners-klassen" heller... Kommer man over dørstokken er mye gjort.

Ikke langt unna ligger skogene. Bli med ut.
Mikroeventyrene venter :)


For å gjøre det lettere å følge turene jeg går, så er hver tur logget med gps, og sporloggen er satt inn i slutten av hvert innlegg. Etterhvert som nye stier blir tråkket opp, så havner de her.

God tur!

Smil til det skjulte kamera


Rossheia-runden

8,5 km

I dag hadde jeg fri,og derfor var det veldig naturlig at jeg skulle ut på tur, hehe. Problemet var bare, hvor...? Jeg fant ut at jeg ville gå en av de turene hvor jeg mangler sporlogg. Og Rossheia-runden er en av disse turene.

Da jeg bodde på Søndre Mangen, gikk jeg veldig ofte tur rundt Rossheia. Det gjorde jeg forsåvidt også etter at jeg flyttet ned i mer siviliserte strøk. Helt til jeg oppdaget at jeg ble overvåket!

Det dukket opp vilt-kamera på hver stubbe bortover. Da jeg hadde lært meg hvor de sto, ble de plutselig flyttet,og dukket opp andre steder. Noe som gjorde at jeg konstant gikk rundt å lette blant trærne etter kameraene. Dette synes jeg var fryktelig slitsomt, da jeg liker å slappe av når jeg går i skogen. Jeg liker å kunne klø meg i nesa uten at jeg plutselig oppdager at jeg blir filmet. Jeg liker å kunne sette meg ned å tisse når behovet melder seg. Isteden blir jeg gående å myse på alle furuleggen i evig jakt etter kameralinser. Jeg har ikke lyst til å bli tatt med buksa på knærne, bokstavelig talt, og havne på en eller annens pc i kompromiterende positur. Nei takk. Ikke det at jeg gjør så mye gærnt når jeg går tur, men jeg liker ikke tanken på å bli overvåket når jeg går i skauen. Da har det heller blitt slik at jeg unngår å gå tur i dette området.

Men i dag tenkte jeg å gjøre ett unntak, for å få den omtalte sporloggen.

Stavtjenn på sommeren


Turen starter ved Stavtjenn på Søndre Mangen. Det er egentlig flere grunner til at Rossheia-runden var så populær for meg. Det er ikke langt å kjøre. Her er det greit å parkere bilen. Veien videre forbi vannet er bomvei, så det er ikke biltrafikk her. Turen er en runde (jeg liker runder :) ), så du slipper å gå samme strekningen tilbake. Og den har en grei lengde. Som en bonus for den PR-kåte; du blir filmet under deler av turen, du vet bare ikke under hvilken del...

Da jeg startet turen i dag, så regnet det i bøtter og spann. Trivelig vær ute, til å være inne... med andre ord :) Men som de turentusiastene vi er, så trosser vi vær og vind...hehe. Ihvertfall jeg, Fritz han snudde på trappa, og ville inn igjen. Tøffe schæfer'n :) Nåvel, han ble nå med uten store overtalelser, når han skjønte at jeg faktisk skulle ut på tur.

Stavtjenn i høstregn
Det er ikke mye å si om turen i seg selv. Det er grusvei største delen av strekningen, med unntak av en kort strekning man må gå på sti. Denne stien binder sammen de to forskjellige grusveiene, noe som gjør at det blir en runde ut av det.


I det første krysset man kommer til, kan man forsåvidt velge hvilken vei man vil ta. Det er det fine med runder :) Jeg går som regel runden "med klokka", dvs jeg holder til venstre.



Hvis man går runden samme retning som meg, så kommer man etterhvert til ett nytt kryss. Veien rett fram fører ned til Breisjøen. Men vi tar veien til høyre. I dette krysset sto det ett vilt kamera.


Denne veien ender i en snuplass, men vi fortsetter rett frem, og kommer inn på en nesten gjengrodd sti. Stien går over en liten myr, og etter en liten stund kommer vi fram til elva. Den må vi krysse over en liten bro. Den observante har sikkert oppdaget at det nå har begynt å snø :)

Fritz er ikke så begeistret for brua
Stien fortsette på den andre siden. Vi kommer til en ny grusvei. Plassen her heter Jeriko. Denne grusveien leder ned til rv 170 i nærheten av Røytjenn. Det går også stier herfra og ned til Eidsverket i Bjørkelangen. Vi bare krysser plassen, og fortsetter umiddelbart på en ny sti-stubb. Denne er bare ca 100m lang, før vi igjen står på en snuplass i enden av en ny grusvei.

Nå har været virkelig bestemt seg for å være ufyselig :)


 All den tid vi nå står i enden av grusveien, så er det ingen tvil om hvilken vei vi skal ta :) Vi følger veien vi. På denne strekningen har det også pleid å henge ett viltkamera. Fritz begynner å henge med hodet, han er ikke så begeistret for den våte snøen som legger seg som ett teppe på ryggen hans. Nå snør det skikkelige "kjærringer" ...


Omsider kommer vi ut i krysset hvor vi kunne velge retning helt i begynnelsen på turen vår.  På bildet over kan du se hvor mye snø det har kommet bare på den lille turen :)

Innen jeg kom fram til Stavtjenn igjen, hadde det holdt opp å snø. Den blir nok ikke liggende lenge, men gir litt koselig vinterstemning synes jeg :)

Stavtjenn


Vinterstemning på Stavtjenn


Godt man har vinterdekk

Under finner du sporloggen fra gps'n.
Forsøker meg med en ny norsk nettside å vise gpx-fila på. Vet ikke ennå om det fungerer like bra som den jeg vanligvis bruker. Men den er norsk, så jeg får gi den en sjanse...

God tur!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Har du gått turen?
Fortell meg om det :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...