Man trenger ikke krysse Grønland for å dra på ekspedisjon, eller gå Norge på langs for å få en flott tur. Ikke trenger man klær i "flere-tusen-kroners-klassen" heller... Kommer man over dørstokken er mye gjort.

Ikke langt unna ligger skogene. Bli med ut.
Mikroeventyrene venter :)


For å gjøre det lettere å følge turene jeg går, så er hver tur logget med gps, og sporloggen er satt inn i slutten av hvert innlegg. Etterhvert som nye stier blir tråkket opp, så havner de her.

God tur!

Maltjenn

Maltjennveien

7,9 km

Endelig er vinteren på hell, og vårfølelsen kommer sigende. Da jeg og en venninne i dag gikk på tur opp til Maltjenn, kunne vi unne oss den luksusen å sette oss ned i solveggen på bar bakke. Det er gledelig å observere at snøen er på rask tilbaketrekking, og vårtegnene står i kø. Hestehoven ble en av mine fotomodeller i dag :)



Turen opp til Maltjenn begynner ved bommen. Vi parkerer i enden av Maltjennveien, på utsiden av bommen, og følger veien opp til vannet.

Det er jevn stigning de første 2 km, til man kommer opp på turens høyeste punkt. Så går det ganske bratt nedover, og man når enden av Maltjenn. Denne delen av vannet kalles Vesle Maltjenn.


Vesle Maltjenn

Hvis man studerer kartet over området, kan man bare undres over hvem som gir navn til de forskjellige steder og vann, og hva som er bakgrunnen for navnevalget. Noe er jo selvsagt selvforklarende, som Dypedalen (om en dyp dal) og Korstjenn (om vannet har form som ett kors). På veien opp har vi passert artigheter som Rolighetsmyra, Riveskaftmyra, Vingårdsdalen... Ikke mange vingårder å se, så lurer litt på hva som er bakgrunnen for navnet... Ønsketenkning kanskje :)




Vi passerer krysset hvor veien gjennom Skamodalen går, og fortsetter til vi kommer fram til Maltjennmoen, og en liten veistubb som leder ned mot vannet. Her ligger det en liten hytte, som var folketom for anledningen.Vi tok oss den frihet å slå oss ned i solveggen. 


Gutta Boys



Etter en liten rast ved hytta, gikk vi noen hundre meter lengre ned langs Maltjennveien, og tok en sti som ledet oss ut på en odde. Her ble det tid til nok en kaffepause. Viktig med kaffe srø... hehe. Fritz fikk testet badevannet da han gikk gjennom isen. Det forårsaket litt kommers, og ble litt hektisk en stund. Heldigvis var han ganske nær land, så han klarte å karre seg opp selv. Jeg hadde ikke lyst til å hoppe ut etter ham kan du si.... 






En fin tur i flott vær. Eneste minus er at man må gå samme veien tilbake...
Sporloggen finnes her:



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Har du gått turen?
Fortell meg om det :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...