Man trenger ikke krysse Grønland for å dra på ekspedisjon, eller gå Norge på langs for å få en flott tur. Ikke trenger man klær i "flere-tusen-kroners-klassen" heller... Kommer man over dørstokken er mye gjort.

Ikke langt unna ligger skogene. Bli med ut.
Mikroeventyrene venter :)


For å gjøre det lettere å følge turene jeg går, så er hver tur logget med gps, og sporloggen er satt inn i slutten av hvert innlegg. Etterhvert som nye stier blir tråkket opp, så havner de her.

God tur!

På tur rundt Tørrhardåsen

Tørrhardåsen, Nord Mangen

11,1 km

Da jeg valgte turområde i dag, var det mest fordi jeg to ganger tidligere har forsøkt å få til en sporlogg over turen rundt Tørrhardåsen, uten å lykkes. Begge gangene stoppet Endomondo appen på telefonen min. Men i dag har jeg Garmin ved min side, hohoho :)


Jeg velger å kjøre inn på Ljønervn fra kapellodden på Nordre Mangen, og parkere bilen akkurat i krysset der veien går ned mot Viksjøen. Ljønerveien er bomvei, så en avgift er påkrevd for å få kjøre over brua :) 

Turen begynner med ca 3 km grusvei, som går langs Viksjøen. Flere steder er det mulighet for en avstikker ned til vannet, og ihvertfall to steder er det fine gressbakker, hvor man feks kan sette opp telt. 

Vikodden sagbruk, på andre siden av Viksjøen

Sommerbilde av Viksjøen

Sommer på Viksjøen

Vikodden bruk, sommer 2013

De andre gangene jeg har gått denne runden, så har jeg fulgt veien til enden, og videre på sti. Denne stien slår sammen Viksjøenveien, med den som kommer fra Rakeie/ Bjørknes. På den måten kan man gå rundt hele Viksjøen/ Bjørknessjøen. Men det er en annen tur :) 

I dag velger jeg å ta en sti som går brått opp til høyre, rett før enden på veien. Ikke lett å forklare, men har du gått ned til stranda i enden på veien, så har du gått for langt. Da er det bare å snu, og gå 100m tilbake.




Stien er tydelig, og lett å se. Men det er bare til å begynne med, hehe. Den går ganske så rett opp i lia. Etterhvert føles det som om man følger ett spor etter en hogstmaskin, man ser hjulsporene i terrenget,og følger disse.


Etter noen hundre meter oppi lia, kommer man til en åpen hogst flate. Her forsvinner stien mer eller mindre. Hvis man ser til venstre, opp mot skogkanten, vil man se en stolpe med ett rødt skilt. Denne angir nok en elgpost, men fungerer fint som en markør for å fortelle hvor stien går. Hvis man får klatret seg opp dit, så ser man stien forsetter innover i skogen.

Dårlig bilde, det regnet på kameralinsa :)


Stien er nå lett å følge, og tar oss rett ut på grusvei igjen. Selv om man føler at man har kavet rundt i villnisset en evighet, så er hele sti-delen bare 600 m lang. Overkommelige strabaser for de fleste.

Vel ute av bushen, kan man velge om man vil ta lang eller kort variant. Ønsker man korteste vei tilbake - da tar man til høyre. Mens jeg da, som har en slik tvangsnevrose at jeg alltid går rundene mine "med klokka", tar til venstre... Man ender opp på samme sted, nede ved Havsjøen, men den lengste ruta er ca 2,5 km lengre.

Fritz ved Sætertjenn

Sætertjenn

Sætertjenn


Den korte og lange løype møtes i ett kryss like ved Sætertjenn. Og fordi jeg alltid synes vann er så koselig, kanskje med unntak av Steintjenn ved Ovlien, tar jeg en liten avstikker ned dit for å få tatt noen bilder. Sætertjenn er fint også om sommeren, derfor slenger jeg på ett bilde tatt der juni...


Sætertjenn i sommerdrakt

Veien fra Sætertjenn, og ned til Havsjøen er unnagjort på få minutter, det er ikke mer enn en snau kilometer. I krysset hvor veien fra Sætertjenn møter Havsjøveien, holder man til høyre. Nå heter denne veien strengt tatt ikke Havsjøveien, den har vel ikke noe offisielt navn, men i begynnelsen på veien står skilt til Havsjøen, så det passer bra synes jeg. Omtrent parallellt med denne veien, bare på andre siden av vannet, går Havsjømoveien. 


Krysset Havsjøveien og Sætertjennveien

Havsjøveien går ned til Ljønerveien, og er stengt ved bom. Det er derfor ikke biltrafikk på disse veiene. Derimot kan man møte hester (og ryttere selvsagt), som kommer fra Nordre Mangen gård. Hele skogområdet her er underlagt Nordre Mangen gård, og de har gjort en stor jobb med å merke de fleste veier med skilt og piler...

Når man kommer ut på Ljønerveien, så holder man igjen til høyre, og følger denne det siste stykket ned til bilen. Bilveien her er ikke veldig trafikkert, men mange av de som kjører her tror de er Petter Solberg, og kan komme litt brått på en stakkar... Jeg ble nesten nedkjørt av en bil i sommer, da jeg kom på sykkel på disse veiene. Derfor er jeg litt forsiktig, og liker ikke uoversiktlige svinger hvor bilene har innersving. Da går jeg som regel på andre siden av veien :)

Som vanlig legger jeg ut sporloggen.
God tur!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Har du gått turen?
Fortell meg om det :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...