Man trenger ikke krysse Grønland for å dra på ekspedisjon, eller gå Norge på langs for å få en flott tur. Ikke trenger man klær i "flere-tusen-kroners-klassen" heller... Kommer man over dørstokken er mye gjort.

Ikke langt unna ligger skogene. Bli med ut.
Mikroeventyrene venter :)


For å gjøre det lettere å følge turene jeg går, så er hver tur logget med gps, og sporloggen er satt inn i slutten av hvert innlegg. Etterhvert som nye stier blir tråkket opp, så havner de her.

God tur!

lørdag 30. november 2013

En runde på Lokshaug

Engaåsen

3,4 km


Hvis man har i underkant av en time å avse, og ønsker en skikkelig skogstur med sti og barnåler under skoa... da har jeg ett perfekt forslag; En runde rundt Engaåsen på Lokshaug.

Turen er 3,4 km lang, og går stort sett på stier, med unntak av noen få meter på grusvei ned til bilen. Terrenget er lettgått, med lite stigning og tydelige stier. Nå er det riktignok mye hogstaktivitet her, som kan skape litt forvirring angående stivalg, men stort sett ingen problem. Last ned sporloggen hvis du er i tvil...







Da sønnen min og jeg gikk turen i dag, sto det flere biler parkert i området. Så jeg var litt spent på hvor folksomt det var på det lille området. Men vi så ingen på de 45 min det tok å gå runden. Sannsynligvis var det jegere som kanskje trakk seg litt lenger inn i skogene... Ikke for det, vi så flere jaktlag som hadde satt seg til få meter fra bilveien med bål og kaffekos :)


Mye hogstaktivitet i området skaper brede traseer

Stedet heter Enga... logisk nok :)

Kevin var med :)

Tydelig sti

Fint åpent terreng over Engaåsen

Siste del av turen. Bilen står i bunnen av bakken.


Legger ut sporloggen som vanlig :)
God tur!


fredag 29. november 2013

Tur til Bukkåsen

Runde rundt Langfallåsen og Eksismoa

5,9 km


Fridag, og jeg våknet til grått vær med tykk tåke og 2 minusgrader.
I dag hadde jeg store planer om å komme skikkelig i gang med juleforberedelsene. Julepynten skulle fram, vinduene trengte en vask, jeg skulle pynte pepperkaker, drikke gløgg, steke krumkaker, fyre i ovnen... ja, dagen var egentlig fullbooket kan du si...



Kl 10 skjedde det plutselig noe ute - ett merkelig lys ga hele området ett gult skjær.... så brøyt sola gjennom tåka ;) Glemt var da julegardiner og vindusvasken, jeg kastet fra meg vaskekluten, nå skulle vi ut på tur, hehe



Eidsdammen kan skimtes mellom trærne

Selvsagt hadde jeg ikke helt fortrengt alle gjøremålene på lista mi, men jeg tenkte at Fritz og jeg hadde sikkert godt av litt frisk luft før vi fortsatt i julestemning, dessuten var det jo nesten en måned igjen til jul - god tid...!. Derfor vurderte jeg det dit henn at Eksismoa og Bukkåsen var ett godt turvalg i dag. Ikke spesielt langt, det ville ikke ta hele dagen, pluss at jeg manglet sporlogg fra den turen. Flere gode grunner med andre ord.



Hvis du sitter igjen med følelsen av at jeg forsøker å overbevise meg selv hvor lurt det var å gå på tur i dag, istedenfor å lempe julepynt og vaske vinduer.... så har du helt rett, hehe.




Jeg velger å starte turen ved bommen inn til Eksismoa. Der parkerer jeg bilen, og går stien som begynner umiddelbart etter bom-passering. Stien gjør en stor sving ett lite stykke opp i Langfallåsen, før den går ned mot hovedveien igjen. Jeg vet flere som går denne runden over Bukkåsen velger å parkere her isteden.

Litjenn

Litjenn


Stien fortsetter nå oppover i åsen. Her er det bratt, og slitsomt. Belønningen er når du kommer opp mot Litjenn flater terrenget seg ut, og blir åpent og vakkert. Stien går langs tjernet ett lite stykke. En siste bratt bakke tar deg til toppen, og Bukkåsen er nådd. Her kan man skrive seg inn i boka for å dokumentere bragden :)

Bukkåsen


Vi fortsetter på stien som tar oss ned fra Langfallåsen igjen. Like bratt som det var opp til toppen, like bratt er det ned igjen mot Eksismoa motorpark på Grasmoa.

Stien møter crossløypa, ses her på høyre side

Eksismoa motorpark

Når man kommer ned til Eksismoa, kan det være litt kronglete å finne stien i det virrvarret av merkebånd, løypetraseer, gjerder og stengsler som kjennetegner motorparken. Men har man først fått kommet seg forbi banene, så fortsetter stien inn i skogen på andre siden av anlegget.

Man bør være forsiktig med å gå i kjørebanene, og heller benytte de merkede gangstiene - man vet aldri når det kan komme en villstyring. Riktignok er de fleste kjøretøyene her utstyrt med Fuel-to-Noise- konverter... så man er vel rimelig tunghørt hvis man ikke hører når det er aktivitet på banen, hehe...


Turbok ved Svartputten




Har man kommet seg hel forbi motorparken, og fortsatt på stien, så kommer man etter 4-500m fram til ett nytt lite vann, Svartputten. Her er det en ny bok man kan skrive seg inn i, samt en benk så man kan ta en liten pust i bakken...

Herfra velger jeg den stien som går nesten 45 grader fra den jeg kom på. Terrenget her er åpent og oversiktelig, stien er tydelig og lett å se. Etter nye 5-600meter kommer man ned til det som på kartet heter Eksismoa. Ett flatt område med høye rette furuer.

Stinettet her går i alle retninger, dog de fleste ender opp i Eidslia eller Eidsverket på ett eller annet tidspunkt. For å ta samme sti som meg må man nesten bare studere sporloggen. Det er umulig å forklare :) Man kan også velge å gå ned til grusveien som går gjennom dette området, og følge den ned til bommen.




Jeg prøver så langt det lar seg gjøre, å benytte stier istedenfor vei. Men etter en stund ender også denne stien i grusveien. Da følger jeg denne tilbake til bilen.

Sporloggen:

onsdag 27. november 2013

Rundtur på Midtfjellet

Midtfjellmåsan, Søndre Mangen

10,4 km

For en som ikke er overvettes begeistret for å gå på ski, er det været vi har nå helt perfekt. Ingen snø, men kulda gjør at alle myrer og vann fryser til, og blir tilgjengelige turområder for en fotturist.




Midtfjellmåsan er ett våtmarksområde, og ett naturreservat, som i snørike vintere er ett eldorado for ivrige skigåere, og derfor er "off-limit" for en med hund. Det trenger vel strengt tatt ikke være spesielt snørikt heller, det holder med noen få centimeter med snø, så er løypemannskapet på plass. Det går skiløyper i alle retninger, og disse blir jevnlig vedlikeholdt av ildsjeler i Mangenfjellet Turlag.


Løypekart


For meg måles tur-sesongen på Søndre Mangen i før og etter skiføre. Når skiløypene er på plass, holder jeg meg klokelig langt unna. Jeg har nemlig hatt mine diskusjoner i min tid som hundekjører, med sinte hobbyskiløpere angående hund i skisporet. Man trengte vel bare være utstyrt med middels sosiale antenner for å skjønne at jeg og mine hunder ønskes dit pepper'n gror :)





Å gå en runde på Midtfjellmosan er vel ikke av de mest krevende turene, og ikke er det en tur som er kjempe spennende heller. Det som gjør denne turen spesiell, er at det er kun en begrenset periode det er mulig å gjennomføre dette. Og det er ikke sikkert det er muligheter hvert år heller. Når muligheten er her, så gjelder det å kjenne sin besøkelsestid....


Vålåstjenn


Nå har det vært kaldt, med 10-12 minusgrader i en ukes tid, så jeg tok sjansen på å teste myra i dag. Selvsagt våknet jeg til tykk tåke og 8 varmegrader... (!) Men litt dårlig sikt stopper ikke denna frøkna :) Heldigvis klarnet det opp bare klokka bikket ni, så da kastet vi oss i bilen, schæfern og jeg, klare for nye eventyr i villmarka...






Jeg tenkte vel egentlig at siden det alltid er kaldere på Mangen om vinteren, og snøen alltid ligger lengere der, så ville det også være kaldere der i dag enn nede i bygda. Det var det dessverre ikke. De fine hvitrimede bildene jeg så for meg, de måtte jeg se langt etter da varme vinder sveipet over myrlandskapet og fjernet alle spor av vinter... Det eneste som vitnet om de siste dagers kulde, var at alle vann var frosset, og isen lå 8-10 cm tykk.


Langtjenn, sørenden

Det jeg husker best fra forrige gang jeg gikk rundt myra, var hvor lett det var å gå når alt var stivfrosset. Da terrenget logisk nok ( det er ett stort våtmarksområde...) er helt flatt, så var det en enkel tur når man kunne gå ubesværet over alle myrhull og vann. Jeg må innrømme at det var det jeg forventet i dag også... men den gang ei...! 






Alle vann var frosset, og alle myrhull og kulper var bånntæla, det er sant nok. Det som derimot gjorde dagens tur hakket mer anstrengende enn forventet, var at mosen ikke var helt stivnet i frost ennå. Derfor sank jeg nedi 30-40 cm for nesten hvert skritt jeg tok, og når du går nesten 11000 m så blir det mange skritt... Det blir litt som å gå på skare som nesten holder. Du lister deg fremover og prøver å være så lett som mulig. Du sniker deg frem noen skritt, plutselig trår du gjennom. Så går du noen skritt oppå, før du igjen detter gjennom. Fryktelig slitsom måte å forflytte seg på. Dessuten hadde jeg alt for mye klær på meg, og solen som stekte ned fra nesten skyfri himmel bidro ikke til å kjøle meg ned kan jeg fortelle.



Langtjenn


Men har man bestemt seg for å gå den runden, ja, så går man den runden... :) Så vi labbet i vei, schæfern og jeg. Løypa jeg fulgte er en skiløype trasee, som er merket med bambuspinner. Dvs den skal vel egentlig være merket, men jeg oppdaget flere ganger under turen at merkepinnene var borte. Og når man går over en myr, er det ikke fritt for at man blir litt usikker på om man går riktig vei når man ikke har sett en pinne på en kilometer eller så... men plutselig dukket de opp igjen. Dette er jo en vinterløype, og når du har ett skispor å følge er vel ikke sjansen for å gå feil like stor... hehe.



Langtjenn


Langtjenn


Turen tok meg mye lengre tid enn jeg trodde, mest fordi det var veldig tungt å gå, men også fordi jeg måtte konsentrere meg om å se etter løypestikkene. Flere ganger måtte jeg gå tilbake i sporet mitt for å se om jeg hadde gått feil. Etterhvert begynte jeg å kikke litt på klokka også, da jeg faktisk skulle på jobb senere på ettermiddagen. Når du går en runde, så kommer du etterhvert til ett punkt hvor det er for sent å snu, da er det like langt begge veier. Og når du har passert det punktet, vet du at det er bare å fortsette. Nå får det bare ta så lang tid det tar, du får ikke gjort noe med det... 

Jeg må innrømme at jeg faktisk vurderte å krysset Badstutjenna, fordi jeg synes jeg brukte for lang tid på å forflytte meg gjennom mosan. Selv om jeg vurderte isen til å være ca 10 cm tykk, er det alltid risiko forbunnet med slike innsjøer akkurat i overgangen mellom høst og vinter. Skulle isen gi etter, så hadde jeg ingen sjangs til å karre meg opp på egenhånd. Ispigger hadde jeg ikke med meg idag. Så jeg lot det være med tanken, og valgte å fortsette i sporet. 


Midtfjellmåsan er naturreservat

En annen ting når man stresser seg opp slik som jeg gjorde, er at man kaver mer enn nødvendig, og det igjen fører til at man blir uforsiktig med hvor man setter beina. Det siste jeg ville var å risikere beinbrudd eller forstuing. Så etter å ha gått på hue i mosan ett par ganger, så fant jeg ut at jeg måtte roe meg ned, og heller se hvor jeg gikk. Som en kombinasjon av det varme været, for mye klær og mitt oppjagede tempo, så ble jeg gjennomsvett etter kort tid. Det gjorde jo at jeg stresset enda litt mer, for da trengte jeg jo å dusje før jobb... ergo hadde jeg enda dårligere tid, hehe.... Ikke greit det her :) 


Store Badstutjenn


Hele runden tok meg nesten to og en halv time, på å gå drøye 10 km... ikke spesielt rask gangfart det, hehe. Men jeg kom meg gjennom runden, jeg fikk sporloggen og jeg tok en haug med bilder. Og ikke minst, jeg fikk meg en dusj og jeg rakk jobben. Alt i alt, en bra dag!



Sporloggen finner du på www.lommekjent.no


fredag 22. november 2013

Frierbua

Over Kongsberghøgda

8,5 km

I dag var det skikkelig kaldt, brrrrr. Gradestokken viste -10 C, men det er jo ingen unnskyldning til å holde seg inne. Selv om jeg må innrømme at det var veldig fristende å tilbringe dagen på soffan, med fyr i ovnen. Men jeg hadde planer for dagen, så det var bare å komme seg ut...



Jeg hadde en avtale kl 14, så på grunn av litt begrenset tid bestemte jeg meg for å gå til Frierbua på Søndre Mangen. Det er en tur jeg gikk ofte når jeg bodde i området, og jeg har vel ikke gått der siden. Enda det er så flott i dette området.



Jeg har kjøpt meg ny mobiltelefon for noen dager siden, Nokia Lumia 1020 :). Den kalles verdens beste kameramobil, og har 41 MP å skilte med. Det er uanstendig mye til å være et mobilkamera. Det er faktisk veldig mye til å være ett kamera i det hele tatt. Forventningene var skyhøye da jeg i dag skulle dokumentere turen med 1020'n.

Vesle Garsjø

Dette med kamera er en viktig sak for meg, og det er hoved grunnen til nyanskaffelsen. Jeg har digitalt speilrefleks kamera, og det skal mye til å konkurrere med det, når det kommer til kvalitet på bildene. Problemet med speilrefleksen er at det tar så stor plass, så det blir tungvint å ta med på tur.

Jeg har også en lite kompaktkamera, og det er det kameraet jeg har brukt mest. Men bildene blir helt elendige. Flate og uten kontrast. De må behandles massivt i photoshop før jeg kan poste dem, med både dybde og kontrast, og ofte også fargejustering og lys/skygge. Selv da er de ikke spesielt bra. Dessuten blir det en slik "huske sak", og få med seg kameraet når man går. Like ofte ligger det igjen hjemme...




Mobiltelefonen har man som regel med seg. Øverst på ønskelisten min til jul, jeg har vært veldig snill (!), sto derfor Lumia 1020, en windows 8 mobil. Hvis jeg kunne kombinere telefon og kamera på en anstendig måte, så måtte jo det være helt perfekt.

Sånn liksom for å sikre meg, da jeg ikke helt stoler på julenissen, så kjøpte jeg det selv :) Min forrige mobil var også en Lumia, så jeg er godt kjent med windows telefoner, men det var WP7, i 800 serien. Den var jo utstyrt med noe som kalles kamera den også, men det imponerte ikke på noen måte. Man ble bare sur av å bruke det.

Vel nok om det... hehe




Turen i dag startet ved Vesle Garsjø, og jeg satte bilen på parkeringa ved vannet. Fra Garsjøen går det grusvei hele veien opp til Frierbua, og Sætertjenn, ca 4,5 km


Frierbua, ved Sætertjenn



Frierbua er en liten bu som står i enden av veien, ca 100m fra Sætertjenn. Jeg tipper at bua var en hvilebu fra gammelt av, for tømmerhoggere og skogsarbeidere. Navnet indikerer vel at disse skogens menn fikk besøk nå og da av bygdas kvinner... på skogstur kanskje, hehe



Sætertjenn
For å slippe å gå samme veien tilbake, valgte jeg å krysse Kongsberghøgda på langs, ved å ta stien som går opp til høyre. Den fører opp mot toppen av høgda, og myrene. På dager som i dag, er det helt ideelt å krysse Orremyrene. Snøfritt, og med frost i bakken gjør det lett å gå.

Stien som fører opp på toppen, løser seg opp og blir borte etterhvert. Det går mye elgtråkk i terrenget som man kan benytte, det viktigste er å følge retningen. Man kan enten følge sporet mitt, ved å laste ned sporloggen, eller man kan ta ut kursen selv.

Orremyrene
Terrenget er lett å gå i, og det er åpent og oversiktelig. Det er egentlig bare en ting å huske på. Det går ett juv tvers over Kongsberghøgda, ganske langt nede mot Garsjøen. For å krysse dette, uten å måtte klatre, så må man ganske høyt opp. Skulle man treffe på juvet på ett av de bratte partiene, så er det bare å følge ett av de utallige dyretråkkene som leder oppover. Dyrene vet hvor de kan krysse, minst problematisk. Hvis man studerer sporloggen min, på 6,3 km kan man se at jeg kom litt for langt ned og måtte følge juvet oppover ett lite stykke før jeg fant igjen stien. Er noen år siden jeg har gått her :)




Hvis man har fulgt åsryggen nedover mot Garsjøen, vil man treffe på skiløypetraseen til Mangenfjellet Turlag. Jeg velger å følge denne tilbake til Vesle Garsjøen. Alternativt kan man gå ned til Sør Mangenveien, og følge den til bilen.

Vesle Garsjø

Vesle Garsjø, mot Langmyra

Sporloggen:


onsdag 20. november 2013

Hverdags-turene

Ut å lufte bikkja

4,5 km

De fleste som har hund, og sikkert mange uten hund også, har en runde eller strekning de pleier å gå nesten hver dag. En tur, som aldri blir kategorisert som tur egentlig, men kun som "ut å lufte bikkja". Jeg har en slik runde. Eller to egentlig :)

Den ene er Verlo-runden, som er en runde som egner seg fint å gå hele året. Den er bare 3,5 km lang, går på grus og asfalt, og det brøytes om vinteren. Den andre er skogsrunden min. Det er den runden jeg går oftest. Flere ganger i uka faktisk, nesten hele året, så lenge det ikke kommer en meter snø :)



Så vanlig er det for meg å gå den runden, at jeg ikke tenker på at jeg er på tur, aldri tar jeg bilder, og ihvertfall har jeg ikke logget turen med gps... Men så tenkte jeg at kanskje det er flere enn meg som trenger en slik "hverdags-tur". Enten for å gå med bikkja... eller uten.

Derfor ble Garmin og kameraet med meg på tur i dag.
Litt vinterstemning ble det også, da det plutselig har blitt kaldt :)




Turen går litt på asfalt, litt på grus, men mest på sti. Stidelen er tydelig og lett å se. Det er ikke bare jeg som bruker disse stiene, så de er godt oppgått. Hele turen tar ca 1 time i normalt tempo. Noen ganger tar det litt lengre tid fordi jeg treffer på folk, og blir stående å skravle, hehe. Men stort sett treffer jeg ingen, og er ganske alene i skogen...





Det som kjennetegner en hverdags-tur for meg, er;
1) Den må ikke være for lang, hensikten er jo bare at bikkja skal få lufta pelsen, tømt tarmen og letta på beinet :)
2) Den må ikke være krevende å gå, jeg vil ikke bli svett, og jeg vil ha mulighet til å gå turen uten å skifte til "turklær".
3) Den må gå i ett område, ihvertfall delvis, som jeg kan ha bikkja løs. Jeg hater å henge som en dust i båndet etter bikkja, som durer frem som ett lokomotiv.


Tydelig sti gjennom skogen


Helst vil jeg slippe å ha lomma full av svarte poser også (mine er lilla, by the way...), men det er vanskelig å unngå hvis man skal gå hjemmefra, og bor midt i ett byggefelt. Alternativet blir da å kaste hunden i bilen, og kjøre til nærmeste skogholt. Men da forsvinner pk 4 av kjennetegnene på hverdags-tur;
4) Jeg vil slippe å starte bilen, turen begynner på dørstokken...










Grusveien som går fra Falletveien til Tævsjøen




Falletveien


Falletveien

Lindåkerveien

Håper du ble litt inspirert til å ta en tur ut :)

Tilslutt legger jeg ut sporloggen.
God tur!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...