onsdag 21. august 2013

Korstjenn over Toverudåsen

Korstjenn

5,7 km


Korstjenn er ett av de vannene du kan gå til i fra flere forskjellige steder. Du kan gå fra Bjørkelangen, via Maltjennveien. Du kan gå fra Tævsjøen. Den enden av vannet du kommer til da heter Posttjenn, men det er det samme vannet. Og sist, men ikke minst, du kan gå fra Toverud.



For å komme opp til vannet fra Toverud siden, kjører jeg inn, og gjennom gården Toverud, og fortsetter på veien som går mot Toverudbråten. Etter ca 300m går det en vei inn til høyre. Den er stengt med bom. Jeg parkerer bilen i krysset, på utsiden av bommen.




Herfra går det grusvei nesten helt inn til vannet. Veien deler seg flere ganger. I første kryss holder jeg til venstre. Neste veidele er ett stykke opp i lia, og der jeg følger den veien som forsetter rett frem. Den andre veien, som går opp til venstre, fortsetter ca 700m før den ender i en snuplass.




Fra siste kryss er ca 2 km igjen, før man skal ta av fra grusveien. For å komme ned til vannet, følger jeg en sti. Den er ikke merket, men er lett å se. Ved vannet er det fint å sitte for en pause før man tar samme vei ned igjen.





For sporlogg:



torsdag 8. august 2013

Ulv i fåreklær

Nybakkrunden

18 km

Grå og trist dag.... men sommerferie :)
Dagen måtte selvsagt utnyttes til fulle. Det betyr langtur i skogen.
Lite ante vi hvilke farer som skjulte seg i skogene på Mangen...

Nybakkrunden, eller kort versjonen av Nybakkrunden, har jeg syklet mange ganger. Både med og uten hund. Nå om dagen er Fritz så skrøplig i bakbenet at jeg vil ikke ta sjansen på så lang sykkeltur med ham. Særlig fordi han ikke kjenner sin begrensning, og blir da halt i ukesvis etterpå...
Nei, vi får holde oss til gåturer.

Kjørte til Ovlien på Nord Mangen, og tok inn på veien mot Hauger. Parkerte bilen på utsiden av bommen til Holemyrveien. Den bommen har alltid stått åpen, men jeg tørr ikke kjøre inn. Du kan være helt sikker på at den dagen jeg tar sjansen på det, så er bommen stengt da jeg skal ut igjen!

Fritz og jeg la i vei med godt mot. Det er jevnt over masse grusveier innover i disse traktene, og ett flott turområde. Man kan for eksempel gå over til Ulviksjøen og Åsnessetra, eller Bergersetra... Vi skulle gå en runde i dag, som er en del av terrengsykkelrittet Nybakk-runden.


Vi hadde ikke gått mange kilometrene før Fritz plutselig satte nesa i været, og begynte å snuse rundt seg. Jeg stoppet opp, og ropte ham inn. Her har det nok akkurat passert en elg, eller ett rådyr, tenkte jeg. Tok Fritz i bånd for sikkerhets skyld. Det siste jeg vil er at han stikker av gårde etter ett eller annet dyr, men jeg står igjen som ett naut. Han stressa rundt en stund, og snuste intenst i veikanten mens jeg halte ham med meg. Etter en stund roet han seg ned, og jeg slapp han løs igjen.

Ristjenn

Etter å ha gått nesten 1mil, tenkte jeg at nå får vi ta en pause snart. Fra tidligere turer husket jeg at det lå en seter/ hytte ett lite stykke videre på veien, Lundbergsætra. Det må være ett ypperlig pausested. Hadde ikke før tenkt tanken før Fritz plutselig fryser til. Han lytter intenst, samtidig som han stirrer innover i skogen. Jeg må jo innrømme at man blir litt nervøs når bikkja reagerer så kraftig. Hva er det han værer? Ulv? Bjørn? Elg? Han snuser ut i lufta, og skal akkurat til å bykse inn i skogen. Jeg skriker, "Nei!!" Og heldigvis avbryter han, og returner til meg. Jeg er ikke sen om å sette på ham båndet, og vi går videre. Nå virrer han frem og tilbake på veien, samtidig som han snuser ut i lufta. Nesa går... 

Lundbergsætertjenn
Da vi nærmer oss sætra, så har bikkja heldigvis roet seg ned, men jeg tar ikke sjansen på å slippe ham løs ennå. Tar av fra veien, og inn på stien mot sætra. Nå skal det jammen bli godt med kaffe.

Der, da vi er nesten fremme på sætervollen, blir det bråstopp! Fritz nistirrer på dyret som står 30 meter foran oss. Han var helt stiv. Jeg kunne se musklene i bakbena dirre. Hadde nå enda beistet hatt vett til å stikke av, kunne jeg tatt Fritz og gått i motsatt retning. Men den gang ei! Til alt overmål begynner det grå dyret å gå med truende skritt mot oss. Det stive ganglaget, det sorte hodet som nikker opp og ned for hvert skritt, og de stirrende øynene som er fiksert på oss – ja, det ble for mye for en stakkars schäferhund. Fritz hiver seg rundt, treffer meg i knærne så jeg går rett på hue graset, og løper så langt båndet rekker. Han kikker med villt blikk bakover, og drar det han er kar om. Dette var det skumleste monsteret han noen sinne hadde møtt. Her er det best med en rask tilbaketrekning!

Vi går ikke mange meterne før Fritz stopper og vil gå tilbake. Den naturlige nysgjerrigheten hans seirer. Dessuten er det jo litt pinlig å stikke av sånn. Tøffe schæfer'n. Men jeg tenker att jo reddere han blir, jo bedre er det. Så jeg fortsetter å løpe bort fra sætra, og drar bikkja med meg. 
Jeg vet at hvis han får undersøke nærmere, vil han fort finne ut at dette dyret har verken horn eller skarpe tenner. Og så kan det hende at han husker at hans forfedre ett sted langt ut i slekta var gjeterhunder… 

Hva jeg prater om? Sauer, selvsagt, vi møtte noe grå og sorte sauer…

Fritz på tur :)
Jeg flirer litt for meg selv der vi stresser videre på veien. Fritz er litt forvirret, og en smule lysten på å sjekke disse dyrene nærmere... Jeg derimot vil ha kaffe! Nå! Kommer fram til Ristjenn etter ca 20 min, og endelig kan jeg sette meg ned å nyte en fortreffelig kopp kaffe. Fritz har glemt de skumle dyrene, så jeg tar sjansen på å slippe ham løs igjen. Resten av turen forløp uten dramatikk gudskjelov....

Ristjenn

Turloggen fra gps'n finner du her,
God tur








View Nybakkrunden by Raggdog on Breadcrumbs

Powered by Breadcrumbs: manage, edit and share GPS tracks for free.


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...